Formidling for de minste fra Kunstløftet

Som voksne utgjør vi de viktigste bindeleddene mellom kunsten og de unge, enten det er som foreldre, lærere, journalister, museumsomvisere eller utviklere av kunst-apper. Det er all grunn til å tro at det unge publikummet vil kreve mer av formidlingen i årene som kommer, og i så måte kan vi alle ha godt av å reflektere litt rundt dens rolle og muligheter. Forhåpentligvis vil denne utgaven av Kunstløftet, som har nettopp formidling som tema, kunne bidra til dét.

Formidling fra ulike perspektiver

I denne utgaven har vi forsøkt å belyse, og nyansere, formidlingsbegrepet ved å nærme oss det fra ulike perspektiver. I denne utgaven finner du tekster av profesjonelle formidlere, så vel som kritikere, kunstnere og redaktører, samt intervjuer med mennesker som  arbeider med formidling av musikk, teater, litteratur og billedkunst. Eirik Kydland problematiserer vår hang til å overforklare, Marius Emanuelsen reflekterer rundt sin rolle som forelder og kunstformidler, Gerd Elise Mørland retter et kritisk blikk mot utformingen av enkelte nye digitale formidlingsverktøy, Kjetil Røed argumenterer for at vi også i kunstformidling burde skille mellom fakta og synspunkter, Anngjerd Rustand slår fast at kunstnere ikke har noe moralsk ansvar for å formidle kunst til barn, mens Aksel Kielland hevder at vi, med vårt fokus på umiddelbar forståelse og engasjement hos de unge, står i fare for å underkjenne de lange linjene i kunstdannelsen.

I tillegg til bidrag i våre faste serier som Ung i kunsten, Mitt forskningsprosjekt og Min første kunstopplevelse, finne dere også finne artikler om Det Andre Teatret, Prosjekt FRØ, kunst i det offentlige rom og Barnas dag på Ultima.

Den kommende uken er Kunstløftets avis å finne som bilag i Morgenbladet. Du kan også laste ned avisen her.