Fra prosjektidé til søknad

Det er én søknadsfrist i året for samarbeidsprosjekt i Kreativt Europa. Utlysningen publiseres seks uker før søknadsfristen, vanligvis en gang mellom september og desember. I 2022 kommer trolig utlysningen i første kvartal av året, men det er fortsatt noe usikkert akkurat når. 

Det er flere veier inn i et Kreativt Europa-prosjekt. Man kan delta som prosjektleder eller som samarbeidspartner. Prosjektleder inngår kontrakt med Europakommisjonen på vegne av alle samarbeidspartnerne. Prosjektleder mottar og forvalter prosjektmidlene, og er juridisk ansvarlig for prosjektet. Det er også prosjektleder som har ansvar for rapportering til og kontakt med Europakommisjonen underveis i prosjektperioden. Den administrative arbeidsmengden er gjerne er større for en prosjektleder enn for en samarbeidspartner. Hvis det er første gang du skal være med i et Kreativt Europa-prosjekt, kan det være lurt å bli med som samarbeidspartner i et prosjekt med en erfaren prosjektleder.

Prosjektleder og samarbeidspartnere er likestilt når det gjelder å utforme, gjennomføre og finansiere prosjektet. En viktig dimensjon i Kreativt Europa-samarbeidsprosjekter er at prosjektleder og partnerne utvikler et felles prosjekt sammen. Dette må gjenspeiles i søknaden.

For å kunne utvikle et godt prosjekt og lykkes med søknaden er det viktig å forstå formålet med Kreativt Europa, og hva EU ønsker å oppnå med programmet. Det første du bør gjøre er derfor å sette deg inn i retningslinjene (Guidelines) som publiseres sammen med den årlige utlysningen. De gir en god oversikt over årets prioriteringer, hva som kreves i søknaden og hva som forventes av prosjektene. 

Det å finne gode samarbeidspartnere i forskjellige land er en forutsetning for å lykkes med et europeisk samarbeidsprosjekt. Nøkkelen er å skape entusiasme for en prosjektidé, og deretter kople sammen egnede aktører for å videreutvikle og gjennomføre ideen. Geografisk spredning av partnerne er positivt.

I et lite samarbeidsprosjekt må dere være minimum tre samarbeidsorganisasjoner fra tre land (én prosjektleder og to partnere). I mellomstore samarbeidsprosjekter må dere være minimum fem partnere fra fem land (én prosjektleder og fire partnere). I store samarbeidsprosjekt må dere være minimum ti samarbeidsorganisasjoner fra ti land (én prosjektleder og ni partnere).

For å gjøre prosjektet mer robust anbefaler vi minimum fire organisasjoner i et lite prosjekt, minumum seks i et mellomstort og minimum elleve organisasjoner i et stort prosjekt. Da vil prosjektet fortsatt kunne få støtte selv om en av partnerne skulle trekke seg underveis. Dette er ikke et krav, men anbefalt. 

For å lykkes med søknaden må alle partnerne være villig til å bidra med tid og eventuelle tekniske ressurser, i tillegg til egen finansiering.

Du bør finne relevante partnere så tidlig som mulig i planleggingsfasen, slik at dere har tid til å bli kjent, utvikle en felles prosjektidé og skrive søknaden sammen. Hvis du skal presentere en prosjektidé for potensielle partnere kan det være lurt å utarbeide en kortfattet prosjektbeskrivelse på engelsk.

Denne prosjektbeskrivelsen (som dere bruker til å informere partnere) bør inneholde informasjon om:

• prosjektet: hva, hvor og når?
• hva slags samarbeidspartnere og kompetanse du ser etter
• hvem du er eller dere er: en kort beskrivelse av organisasjonen, med kontaktinformasjon
• noen punkter om hva dere ønsker å oppnå gjennom prosjektet

Bruk gjerne denne malen for partnersøk for å utarbeide en prosjektbeskrivelse.

Verdien av å velge riktige partnere er enorm. Et Kreativt Europa-prosjekt bør man kun gå inn i med partnere man kjenner og stoler på. Derfor anbefaler vi å begynne partnersøket blant egne kontakter, paraplyorganisasjoner og relevante nettverk.

Kreativt Europa-desken har kontakt med kolleger i alle programland, som kjenner kulturfeltet i sine respektive land godt. Send oss gjerne en utfylt mal for partnersøk hvis du ønsker at vi skal spre prosjektbeskrivelsen din i nettverket. Vi foreslår også at dere sjekker ut partnersøkdatabaser i en del land. Der legges det inn partnersøk fra hele Europa, og du kan søke i baser med interesserte aktører på jakt etter partnere fra hele Europa. 

Sverige

Italia

Polen

Slovenia

Serbia

Europeisk merverdi: Et godt samarbeidsprosjekt i Kreativt Europa bidrar til å svare på og løse en europeisk utfordring, og tilfører europeisk merverdi. «Problemet» bør være tydelig formulert i prosjektbeskrivelsen, og det må komme klart frem hvordan akkurat deres prosjekt bidrar til å løse det.

Kreativt Europa har to hovedmål:

• å ivareta, utvikle og fremme europeisk kulturelt og språklig mangfold og kulturarv; og

• å øke konkurranseevnen og det økonomiske potensialet i de kulturelle og kreative sektorene, spesielt i den audiovisuelle sektoren. Mer spesifikt tar det sikte på å:

a. styrke kunstnerisk og kulturelt samarbeid på europeisk nivå, støtte produksjon av europeiske verk; styrke den økonomiske, sosiale og eksterne dimensjonen i Europas kulturelle og kreative sektorer og tilrettelegge for  innovasjon og mobilitet;

b. oppmuntre til samarbeid om innovasjon, bærekraft og konkurranseevne,

c. fremme tverrsektorielle innovative og samarbeidende tiltak samt mangfoldig, uavhengig og pluralistisk mediemiljø / mediekunnskap, og derved fremme frihet til kunstnerisk uttrykk, interkulturell dialog og sosial inkludering.

Formålene utdypes i retningslinjene til utlysningen.

Felles prosjekt: Et av formålene er å styrke samarbeid på tvers av landegrenser i Europa. Derfor er det svært viktig at du og partnerne dine utvikler prosjektideen og skriver søknaden sammen. Dere må vise at dette er et felles prosjekt. Et prosjekt som er utviklet av en norsk organisasjon fra et norsk perspektiv, uten en tydelig europeisk dimensjon, vil normalt ikke få støtte fra Kreativt Europa.

Valg av partnere: I søknaden må det komme klart fram hvorfor de valgte partnerorganisasjonene er de riktige til å utføre prosjektet, og hvordan hver organisasjon bidrar. Vis at kompetansen til partnerne er komplementær, og at prosjektet utnytter hver av partnernes kompetanse best mulig. Hvem skal gjøre hva? Hvordan skal dere jobbe sammen?

Sammenhengende søknad: Søknaden må fortelle en sammenhengende historie, med samsvar mellom de ulike delene: Hva vil dere oppnå? Hvilket problem ønsker dere å løse? Hvordan bidrar de foreslåtte aktivitetene til å løse dette problemet? Hva skal de håndfaste resultatene være? Hva er «arven» etter prosjektet i et langtidsperspektiv – på individ-, organisasjons-, lokalt-, regionalt-, nasjonalt- og europeisk nivå? Det må være en logisk sammenheng mellom de ulike delene av prosjektet.

Kvalitetskriterier: Søknaden blir vurdert kvalitativt ut ifra fire kriterier. Gjør deg kjent med kriteriene tidlig i utviklingsprosessen, for å sikre at prosjektet svarer på utlysningen og leverer på alle kriteriene. De fire kriteriene beskrives nærmere på siden om søknadsprosessen, samt i retningslinjene som følger utlysningen.

Dere kan velge inntil to prioriteringer i søknaden. Vi anbefaler at dere velger én eller to, fordi søknaden må levere like godt på hver av de valgte prioriteringene.

Prioriteringene for kulturprogrammet fra 2021 og framover: 

1. Audience: to increase cultural access to and participation in culture as well as audience engagement and development both physically and digitally;

2. Social inclusion: to promote societal resilience and to enhance social inclusion in/through culture in particular of/for people with disabilities, people belonging to minorities and people belonging to socially marginalised groups, as well as intercultural dialogue;

3. Sustainability: to contribute to the European Green Deal and including the New European Bauhaus, by encouraging the European cultural and creative sectors to co-create, adopt and disseminate more environment-friendly practices, as well as to raise awareness on sustainable development through their cultural activities;

4. New technology: to help the European cultural and creative sectors fully take advantage of new technologies to enhance their competitiveness, as well as to accelerate their digital transformation as a response to the COVID-19 crisis;

5. International dimension: to build the capacity within the European cultural and creative sectors, including grass-roots organisations and micro-organisations, to be active at the international level – in Europe and beyond;

6. Sector specific priorities: To support capacity-building activities - such as training, networking or market access activities and support to become more resilient. Projects should meet the following specific sectorial objectives:
-  For the book sector: Reinforce the capacity of book sector professionals in the sales of translation or adaptation rights with a view to increase the circulation of European literary works, and in particular works written in lesser-used languages, in Europe and beyond.

- For the music sector: Building on the 2018-2020 Preparatory action on music, and considering the specific circumstances of the pandemic and its impact, reinforce the capacity of music professionals in

1) music creation, promotion, distribution and monetisation, helping the sector to address in particular new digital, legal and technical trends stemming from innovations in the market and new business models; or

2) cross-border circulation of European music and music export beyond EU borders.

- For the architecture sector: Reinforce the capacity of European architects in:
1) communication, co-creation and mediation with citizens and relevant stakeholders in design, planning and building processes or
2) the integration of European Green Deal and in particular New European Bauhaus principles in their practices or
o 3) the internationalization of careers in Europe and beyond.

- For the cultural heritage sector: Reinforce the capacity of cultural heritage professionals in:
1) Engagement and mediation with citizens in the interpretation, communication and presentation of cultural heritage to develop relationships with audiences and stakeholders, taking into account evolving technological and digital methods of content creation and presentation of archived output, and drawing lessons learnt during the lockdown; 2) Digitisation of cultural heritage material, sites and historical buildings including the use of 3D and AI technologies;
3) Risk management for cultural heritage – with a focus on prevention and risk preparedness in relation to natural and non-natural hazards including climate change adaptation and mitigation in accordance with the principles of the European Green Deal.

Mer informasjon om prioriteringene finner du i retningslinjene for utlysningen.