Fra prosjektidé til søknad

Det er én søknadsfrist i året for samarbeidsprosjekt i Kreativt Europa. Utlysningen publiseres seks uker før søknadsfristen, vanligvis en gang mellom september og desember. I første år i ny programperiode (2021) kan søknadsfristen komme noe senere. 

Det er flere veier inn i et Kreativt Europa-prosjekt. Man kan delta som prosjektleder eller som samarbeidspartner. Prosjektleder inngår kontrakt med Europakommisjonen på vegne av alle samarbeidspartnerne. Prosjektleder mottar og forvalter prosjektmidlene, og er juridisk ansvarlig for prosjektet. Det er også prosjektleder som har ansvar for rapportering til og kontakt med Europakommisjonen underveis i prosjektperioden. Den administrative arbeidsmengden er gjerne er større for en prosjektleder enn for en samarbeidspartner. Hvis det er første gang du skal være med i et Kreativt Europa-prosjekt, kan det være lurt å bli med som samarbeidspartner i et prosjekt med en erfaren prosjektleder.

Prosjektleder og samarbeidspartnere er likestilt når det gjelder å utforme, gjennomføre og finansiere prosjektet. En viktig dimensjon i Kreativt Europa-samarbeidsprosjekter er at prosjektleder og partnerne utvikler et felles prosjekt sammen. Dette må gjenspeiles i søknaden.

For å kunne utvikle et godt prosjekt og lykkes med søknaden er det viktig å forstå formålet med Kreativt Europa, og hva EU ønsker å oppnå med programmet. Det første du bør gjøre er derfor å sette deg inn i retningslinjene (Guidelines) som publiseres sammen med den årlige utlysningen. De gir en god oversikt over årets prioriteringer, hva som kreves i søknaden og hva som forventes av prosjektene. Inntil en aktuell utlysning er tilgjengelig kan du forholde deg til fjorårets retningslinjer:

Retningslinjer for Kreativt Europa-samarbeidsprosjekt 2020 (ble utlyst i 2019)

Det å finne gode samarbeidspartnere i forskjellige land er en forutsetning for å lykkes med et europeisk samarbeidsprosjekt. Nøkkelen er å skape entusiasme for en prosjektidé, og deretter kople sammen egnede aktører for å videreutvikle og gjennomføre ideen. Geografisk spredning av partnerne er positivt.

I et lite samarbeidsprosjekt må dere være minimum tre samarbeidsorganisasjoner fra tre land (én prosjektleder og to partnere). I store samarbeidsprosjekt må dere være minimum seks samarbeidsorganisasjoner fra seks land (én prosjektleder og fem partnere). For å gjøre prosjektet mer robust anbefaler vi minimum fire organisasjoner i et lite prosjekt og minimum sju organisasjoner i et stort prosjekt. Da vil prosjektet fortsatt kunne få støtte selv om en av partnerne skulle trekke seg underveis.

For å lykkes med søknaden må alle partnerne være villig til å bidra med tid og eventuelle tekniske ressurser, i tillegg til egen finansiering.

Du bør finne relevante partnere så tidlig som mulig i planleggingsfasen, slik at dere har tid til å bli kjent, utvikle en felles prosjektidé og skrive søknaden sammen. Hvis du skal presentere en prosjektidé for potensielle partnere kan det være lurt å utarbeide en kortfattet prosjektbeskrivelse på engelsk.

Prosjektbeskrivelsen bør inneholde informasjon om:

• prosjektet: hva, hvor og når?
• hva slags samarbeidspartnere og kompetanse du ser etter
• hvem du er eller dere er: en kort beskrivelse av organisasjonen, med kontaktinformasjon

Bruk gjerne denne malen for partnersøk for å utarbeide en prosjektbeskrivelse.

Verdien av å velge riktige partnere er enorm. Et Kreativt Europa-prosjekt bør man kun gå inn i med partnere man kjenner og stoler på. Derfor anbefaler vi å begynne partnersøket blant egne kontakter, paraplyorganisasjoner og relevante nettverk.

Kreativt Europa-desken har kontakt med kolleger i alle programland, som kjenner kulturfeltet i sine respektive land godt. Send oss gjerne en utfylt mal for partnersøk hvis du ønsker at vi skal spre prosjektbeskrivelsen din i nettverket.

Europeisk merverdi: Et godt samarbeidsprosjekt i Kreativt Europa bidrar til å svare på og løse en europeisk utfordring, og tilfører europeisk merverdi. «Problemet» bør være tydelig formulert i prosjektbeskrivelsen, og det må komme klart frem hvordan akkurat deres prosjekt bidrar til å løse det.

Prosjektet må være i tråd med formålene til Kreativt Europa-programmet:

• Øke samarbeid på tvers av landegrenser
• Sikre kulturelt og språklig mangfold i Europa
• Styrke europeisk identitet og fellesskap
• Oppfordre til demokratisk deltakelse
• Øke konkurranseevnen til kulturell og kreativ sektor

Formålene utdypes i retningslinjene til utlysningen.

Felles prosjekt: Et av formålene er å styrke samarbeid på tvers av landegrenser i Europa. Derfor er det svært viktig at du og partnerne dine utvikler prosjektideen og skriver søknaden sammen. Dere må vise at dette er et felles prosjekt. Et prosjekt som er utviklet av en norsk organisasjon fra et norsk perspektiv, uten en tydelig europeisk dimensjon, vil normalt ikke få støtte fra Kreativt Europa.

Valg av partnere: I søknaden må det komme klart fram hvorfor de valgte partnerorganisasjonene er de riktige til å utføre prosjektet, og hvordan hver organisasjon bidrar. Vis at kompetansen til partnerne er komplementær, og at prosjektet utnytter hver av partnernes kompetanse best mulig. Hvem skal gjøre hva? Hvordan skal dere jobbe sammen?

Sammenhengende søknad: Søknaden må fortelle en sammenhengende historie, med samsvar mellom de ulike delene: Hva vil dere oppnå? Hvilket problem ønsker dere å løse? Hvordan bidrar de foreslåtte aktivitetene til å løse dette problemet? Hva skal de håndfaste resultatene være? Hva er «arven» etter prosjektet i et langtidsperspektiv – på individ-, organisasjons-, lokalt-, regionalt-, nasjonalt- og europeisk nivå? Det må være en logisk sammenheng mellom de ulike delene av prosjektet.

Kvalitetskriterier: Søknaden blir vurdert kvalitativt ut ifra fire kriterier. Gjør deg kjent med kriteriene tidlig i utviklingsprosessen, for å sikre at prosjektet svarer på utlysningen og leverer på alle kriteriene. De fire kriteriene beskrives nærmere på siden om søknadsprosessen, samt i retningslinjene som følger utlysningen.

Dere kan velge inntil tre prioriteringer i søknaden. Vi anbefaler at dere velger én eller to, fordi søknaden må levere like godt på hver av de valgte prioriteringene.

Prioriteringene per 2020 var (kan endres i ny programperiode): 

• Transjonal mobilitet (Transnational mobility):

Utveksling av kunstnere, kulturaktører, produksjoner og verk på tvers av landegrenser, med mål om å skape synergi og læringseffekter utover det å reise

• Publikumsutvikling (Audience development):

Publikumsutvikling, i form av å gjøre noe sammen med publikum, og ved å gjøre kulturopplevelser tilgjengelig for flere, deriblant barn, unge, mennesker med tilretteleggingsbehov, flyktninger og andre underrepresenterte grupper

• Kapasitetsbygging - digitalisering (Capacity building – Digitisation):

Utvikle kunstneres og kulturaktørers digitale kompetanse og hjelpe sektoren med å tilpasse seg en digital hverdag

• Kapasitetsbygging - nye forretningsmodeller (Capacity building – New business models):

Forbedre kunstneres og kulturaktørers forretningsforståelse og utvikle forretningsmodeller som er tilpasset en ny digital virkelighet

• Kapasitetsbygging - Opplærings og utdanning (Capacity building – Training and education):

Øke kunstneres og kulturaktørers profesjonelle kapasitet og mulighet til å leve av kunsten/kulturen gjennom kompetanseheving og opplæring (formell og ikkeformell)

• Interkulturell dialog og sosial integrasjon av migranter og flyktninger (Intercultural dialogue and social integration of migrants and refugees):

Promotere gjensidig respekt og forståelse ved å skape møteplasser for mennesker med ulik bakgrunn, interesser og perspektiver; med spesielt fokus på migranter og flyktninger (introdusert i 2018)

• Kulturarv (Legacy of the European Year of Cultural Heritage 2018):

Bruke kulturarv som inspirasjon for nye kulturuttrykk og innovasjon, og styrke samhandling mellom kulturarv og andre sektorer, med fokus på verdien av å overføre kulturarv til nye generasjoner (introdusert i 2018).

Mer informasjon om prioriteringene finner du i retningslinjene for utlysningen.