Resultater fra NM i kunstløft
Kunstløftets avsluttende periode er evaluert. Konklusjonen er at satsingen har vært et vellykket testlaboratorium, samtidig som det er knyttet utfordringer til Kunstløftets ambisiøse mål om kunnskapsutvikling og statusheving.
Kunstløftet er Kulturrådets satsing på å heve kvaliteten og statusen på kunst rettet mor barn og unge. Prosjektet startet opp i 2008 og ble avsluttet i 2015. Kunstløftets første periode ble evaluert i 2011 i rapporten Gi meg en K.
Evalueringsrapporten Resultater fra NM i kunstløft er konsentrert om Kunstløftets andre fase, perioden 2012-2015. Den har i hovedsak vurdert Kunstløftets relevans for barn og unge sett i lys av samfunnsendringer og -utfordringer. Med utgangspunkt i konkrete eksempler på kunstprosjekter og kunstsatsinger i Kunstløftets portefølje har forskerne fra Telemarksforskning undersøkt hvordan prosjektene søker å gjøre seg relevante for barn og unges livsverden gjennom utprøving av ulike grep med hensyn til innhold, form og formidling. Evalueringen er også en vurdering av Kunstløftet som bidragsyter til økt kunnskap om, interesse og prestisje for kunst for barn og unge.
Evalueringsarbeidet er basert på flere ulike metoder og ulike typer empirisk materiale: dokumentstudier, intervjuer med tilskuddsmottakere og kunstfaglige eksperter, samt personer representerer Kunstløftet og/eller Norsk kulturråd. Gjennom filosofiske gruppesamtaler med elever på to skoletrinn har forskerne samlet empiri om barn og unges kunstopplevelser.
Her kan du laste ned evalueringsrapporten Resultater fra NM i kunstløft.
Åpenhet for nytenkning
Evalueringsrapporten beskriver Kunstløftet som et ambisiøst forsøk på å forene kompromissløse kunstpraksiser med en målgruppetenkning omkring barn og unge som publikum og deltakere. Men påpeker at det å koble sammen det autonome og det anvendte, det teoretiske og det praksisnære, kunsten og barna, har skapt en underliggende spenning i satsingen. Evalueringen vurderer overordnet at Kunstløftet på ett nivå har lyktes forholdsvis godt i sitt prosjekt. Noe av hovedgrunnen til det anser forskerne å være at Kunstløftet har vært preget av stor åpenhet for ulike perspektiver og for nytenkning. Kunstløftet beskrives som et testlaboratorium der man har vært villig til å la kunstnere få sjansen til å prøve ut kunstneriske strategier av ulik art, også de som representerer det motsatte av tendenser i tiden. Sett i lys av Kunstløftets første fase, fra 2008-2011, mener evalueringen at satsingen i sin andre fase har modnet på en positiv måte.
Flest scenekunstprosjekter
Analysen av Kunstløftets prosjektportefølje i perioden 2012-2015 viser at satsingen først og fremst har vært en satsing for scenekunst, visuell kunst og musikk, samt for prosjekter som går på tvers av disse uttrykksformene. Produksjoner som retter seg mot ungdom i alderen 13-18 år, er klart dominerende på tildelingslista, mens det er færrest produksjoner for barn i alderen mellom 0 og 5 år. De fleste søknadene som er innvilget i perioden, omhandler prosjekter som tar i bruk tradisjonelle formidlingsformer som forestilling, utstilling eller konsert, og som benytter veletablerte formidlingsarenaer. Man finner imidlertid også et forholdsvis stort antall prosjekter som på ulike måter bryter med det som tradisjonelt har kjennetegnet produksjon og formidling av kunst til barn og unge. En del prosjekter utspiller seg eksempelvis i det offentlige rom, eller behandler tematikker som man tradisjonelt ikke har presentert for barn. Evalueringen hevder at mange av prosjektene kan beskrives som forsøk på å utforske og utfordre hva som fungerer og hva som ikke fungerer med hensyn til Kunstløftets doble målsetting om å skape kunst som er relevant både fra et kunstfaglig perspektiv og i møte med målgruppas livsverden.
I evalueringen vurderes det som et underliggende premiss for Kunstløftet at kunst for barn og unge har hatt en lavere status enn kunst uten denne målgruppen, og at det er knyttet mindre prestisje og anerkjennelse til å jobbe med kunst for barn og unge enn med annen kunst. I arbeidet med å øke kunstens status, prestisje og anerkjennelse vurderes Kunstløftet å ha stimulert og tilrettelagt for økt produksjon og formidling av kunnskap om kunst for barn og unge. De to viktigste strategiene for å øke kunnskapen og interessen har vært å ta initiativ til en nettbasert plattform for kritikk av kunst for barn og unge og å gi ut en serie magasiner i avisformat. Evalueringen viser at begge satsingene synes å ha blitt godt mottatt i kunstfeltet, men flere er også kritiske til satsingenes innhold, form og rekkevidde, samt til hvordan de to satsingene har fungert i forhold til hverandre.
Her kan du lese Kunstløftets aviser.
Økt synlighet og kunnskap
Gjennom satsningen har Kunstløftet hentet inn fagmennesker utenfra det etablerte barnekunstfeltet, i hovedsak fra samtidskunstfeltet, som kan tilføre kunst for barn og unge og tenkningen omkring dette noe nytt. Forskerne vurderer dette som en relevant strategi i arbeidet med å styrke denne kunstens status og anerkjennelse. De mener likevel at spørsmålet om hvorvidt kunst for barn og unge faktisk har oppnådd økt status og anerkjennelse, og i hvilken grad en slik eventuell endring skyldes Kunstløftet, er vanskelig å finne et entydig svar på. Informantene i undersøkelsen er imidlertid samstemte i at oppmerksomheten rundt kunst for barn og unge har økt de siste årene, og at Kunstløftet har vært en viktig bidragsyter til økt synlighet og til kunnskap om dette feltet. I Kunstløftets arbeid med å bringe perspektiver og kompetanse fra samtidskunstfeltet inn på kunstfeltet for barn og unge synliggjøres et dilemma om hva som skal være det primære: kunsten eller målgruppa. Selv om det er utfordringer knyttet til dette, konkluderer rapporten med at Kunstløftet til en viss grad har klart å forene disse to perspektivene, blant annet ved å tilrettelegge for prosjekter og aktører som har hatt brobyggende funksjoner.
Evalueringen anser også at Kunstløftet i sin andre periode har beholdt og forsterket sin ambisjon som kunnskapsaktør og har selv generert og bidratt til at andre aktører har kunnet generere vesentlige mengder tekst. Kunnskapen har imidlertid blitt skapt innenfor et internt selvforsynt kretsløp og i mindre grad blitt en del av eksisterende kretsløp for akademisk kunnskapsproduksjon. Kunstløftets kunnskapsarbeid har likevel vært preget av en tydelig vilje til å sette sitt eget arbeid under diskusjon.
Med avslutningen av Kunstløftet omstruktureres Kulturrådets videre arbeid med og mot barn og unge. Kulturrådet la fra 01.12.15 ned fagområdet for barn og unge og viderefører arbeidet i de ulike fagutvalgene innenfor de respektive kunstfeltene.
Her kan du lese mer om omorganiseringen av rådets arbeid rettet mot barn og unge.
Evalueringsarbeidet har i sine undersøkelser kommet inn på denne problemstillingen og informantene er delt i synet på hvorvidt dette vil være en styrking eller en svekkelse av vilkårene for kunst for barn og unge. Forskerne vurderer at omleggingen representerer en løsning som i prinsippet er god og riktig, men at den nye organiseringen vil være en utfordrende ramme å videreutvikle kunst for barn og unge innenfor.
- Kunstløftet har bidratt til å bringe aktører og perspektiver fra samtidskunsten inn på feltet for barn og unge, samtidig som man ikke har mistet av syne målgruppen barn og unge og deres livsverden. Dette har de lykkes med gjennom å være en brobygger og å tilrettelegge for utveksling og brobygging mellom de to ståstedene, sier Åsne Dahl Haugsevje. Hun er prosjektleder for evalueringen og en av tre forskere som har forfattet rapporten.
- I hvilken grad dette blir varig etter at Kunstløftet slipper taket, gjenstår å se. Vi mener mye står og faller på hvorvidt de ulike fagutvalgene i Kulturrådet har relevant kompetanse og evne til fortsatt å legge til rette for slik brobygging gjennom sitt arbeid på de ulike kunstområdene framover. Det blir en krevende øvelse, men Kunstløftet har vist at det er mulig, sier Haugsevje.
Her kan du laste ned evalueringsrapporten Resultater fra NM i kunstløft.