Hopp til innhold

Kulturrådets årskonferanse 2022

Kulturrådets årskonferanse Språk er makt ble avholdt 8. november i Bølgen kulturhus i Larvik. På denne siden finner du opptak, og du kan si din mening om konferansen!

8. november 2022 kl. 11:00 - 17:00

Legg arrangementet i min kalender

Bølgen kulturhus, Larvik

Kulturrådet

Si din mening om årskonferansen

Var du i Larvik eller fulgte du sendingen digitalt? Vi trenger din tilbakemelding og ber deg bruke noen minutter på å svare på en kort spørreundersøkelse om konferansen.

Si din mening om årskonferansen

 

Program

Interessert i å lese mer om de som birdro i programmet? Se lenger ned på denne siden. 

Norges nye språklov, FNs internasjonale tiår for urfolksspråk og den ferske ytringsfrihetsrapporten, dannet bakteppet for Kulturrådets årskonferanse 2022. Blant spørsmålene som ble diskutert på konferansen var

  • Hvordan bidrar kunst- og kulturfeltet til å løfte språkmangfoldet i Norge? 
  • Hva er forholdet mellom kunst som språk og språk som kunst, og hvilken betydning har det i den offentlige samtalen? 
  • I mange sammenhenger bidrar språket til å demonstrere makt eller fremme én bestemt fortelling. Går vi glipp av nyanser og virkelighetsfortellinger?
  • På hvilke måter påvirker Kulturrådets språk hvordan kunst- og kulturfeltet utvikler seg og hvem som blir inkludert? 

09.45–10:30: Frokostmøte i regi av Vestfold og Telemark fylkeskommune

Vestfold og Telemark fylke er verdens første frifylke for forfulgte forfattere. I samarbeid med kommunene i fylket, etableres stadig nye fribyer. I mange sammenhenger bidrar språket til å demonstrere makt eller fremme én bestemt fortelling. Går vi glipp av nyanser og virkelighetsfortellinger? Fribyforfatterne opplever trygghet og ytringsfrihet i Norge. Hvordan kan de bli hørt i den offentlige samtalen i sitt nye hjemland, så lenge de ikke behersker språket? Gis de en plass av dem som allerede fyller rommet? Du møter

  • Kine Gokstad, bibliotekar ved Larvik bibliotek. Hun har de siste årene vært kommunens fribykoordinator, og jobber nå med Larviks andre fribyforfatter.
  • Maja Foss Five (Ap), hovedutvalgsleder for kultur og konstituert fylkesvaraordfører i Vestfold og Telemark. Hun har gjennom hele sin politiske karriere vært opptatt av litteratur- og ytringsfrihetsspørsmål.
  • Nasim Nazari og hennes ektefelle Masoud Ghadim Fallah kom til Skien som fribyforfattere i 2020. De er begge forfattere og litteratursosiologer. De har blant annet jobbet med Henrik Ibsens forfatterskap og dets underliggende kritikk av politisk økonomi.
  • Steinar Engeland, rådgiver litteratur i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Han har bakgrunn fra litteraturfestivalfeltet, og arbeider med å etablere fribyarbeid i fylkets kommuner.

Forfatter Marta Breen leder samtalen.

11.00: Åpning av konferansen

Musikalsk åpning ved Katarina Barruk, musiker.

Velkommen Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet.

Innslag ved Ipek Mehlum, skuespiller og konferansier for dagen.

 

11.25: Del 1

Appell ved Maritea Dæhlin, kunstner.

Panelsamtale: Kunstspråk, maktspråk

Hva er det som gjør kunstspråkene mektige? Og hva skjer når kunstspråkene selv blir til maktspråk? Dette panelet skal diskutere hvordan kunstens språk kan brukes til å utfordre maktspråkene – og dermed definisjonsmakten – i samfunnet, men også hvordan kunstspråkene selv kan brukes til å utøve makt.

Panel:

  • Jørgen Karlstrøm, komponist, musiker, plateprodusent og styreleder i Komponistforeningen
  • Audun Lindholm, redaktør i Vagant og styremedlem i Norsk tidsskriftforening
  • Martin «Don Martin» Ahzami Raknerud, rapper og tekstforfatter

Samtalen ledes av Monica Ifejilika, rådgiver i Kulturrådet.

Innslag: besøk hos Romano Kher, romsk ressurssenter.

12.30–13:30: Lunsj

 

13.30: Del 2

Appell ved Wesam Almadani, forfatter.

Panelsamtale: På hvilke måter påvirker Kulturrådets språk hvordan kunst- og kulturfeltet utvikler seg og hvem som blir inkludert? 

Kulturrådet forvalter store midler på vegne av fellesskapet og er en maktinstans i kunst- og kulturfeltet. Hvordan forvaltes denne makten og hvordan kommer den språklig til uttrykk? Hvilke hindre, begrensninger og føringer legger forvaltningens språk og formuleringskrav på kunst- og kulturaktørenes mulighet til å delta og utvikle seg på egne premisser? Påvirker Kulturrådets språk kunst- og kulturfeltets utvikling eller hvem som inkluderes?

Panel:

  • Iris Furu, forfatter og sakprosaredaktør i  Aschehoug 
  • Wesam Almadani, forfatter
  • Alexander Petersen, tekst- og filmprodusent og styremedlem i Norges Handikapforbunds Ungdom
  • Maryam Iqbal Tahir, kommunikasjonsdirektør i Kulturrådet

Samtalen ledes av Maria Utsi, nestleder i Kulturrådet.

Appell ved M. Seppola Simonsen, forfatter.

Panelsamtale: Kulturrådets ærespris tildeles i år sørsamiske språkarbeidere for deres målrettede innsats for å holde minoritesspråk levende, særlig for barn og unge. I år kom også boka ABC Romani shib, som er den første boka som har all tekst på norsk romanés. I denne samtalen møter vi språkarbeidere og oversettere som jobber med minoritetsspråk.

Panel:

  • Rolf Theil, professor emeritus i allmenn og afrikansk lingvistikk, har nylig skrevet ein ABC-bok på romanes 
  • Risten Birje Steinfjell, oversetter til sørsamisk

Samtalen ledes av Morten Olsen Hauge, bibliotekar og barnebokkritiker.

15.00–15.20: Pause

 

15.20: Del 3

Appell ved kunstnerduoen Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i Alt går bra.

Tale ved Anette Trettebergstuen, kultur- og likestillingsminister.

PanelsamtaleHva kreves av kulturpolitikken for å sikre språklig likeverd og demokratisk deltakelse?

Grunnlovens § 100 slår fast at staten skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Ytringsfrihetskommisjonens rapport framhever at kunst og kultur omfattes av dette såkalte "infrastrukturkravet", og at behovet for en solid infrastruktur gjelder både kunstnerne som ytrer seg og borgerne som mottakere av kunst og kultur. Hva ligger i en slik infrastruktur? Hvilken betydning har språk, arenaer og finansieringsordninger for å sikre et mangfold av frie ytringer i offentligheten? Hva kreves av kulturpolitikken for å sikre språklig likeverd og demokratisk deltakelse framover?

Panel:

  • Anette Trettebergstuen, kultur- og likestillingsminister 
  • Mikkel Eskil Mikkelsen, Sametingsrådet  
  • Kjersti Løken Stavrum, leder av Ytringsfrihetskommisjonen

Samtalen ledes av Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet.

Samtale: Kunst som makter  
Av og til får kunst stor betydning – den treffer mange, setter ord på det som var språkløst, og bidrar til å endre folk og samfunn. Noen ganger kan andres tolkninger, videreformidling eller analyser låse opp kunsten for enda flere. Journalist og sakprosaforfatter Yohan Shanmugaratnam rørte mange med sin tolkning av den norske rapduoen Karpe sin låt "BARAF/FAIRUZ". På årskonferansen møter vi ham i samtale med Aishath Afeef som er utviklingslederfor lyd i Gyldendal.

Musikalsk avslutning ved Per Anders Buen Garnås, hardingfele-spellemann.

Takk for i dag. Programmet avsluttes ca. kl. 17.00.

Mingling på Bølgen kulturhus.

Disse bidro i programmet

Anette Trettebergstuen, kultur- og likestillingsminister 

Anette Trettebergstuen
Foto: Ilja C. Hendel

Anette Trettebergstuen ble utnevnt til kultur- og likestillingsminister 14. oktober 2021. Trettebergstuen har vært på Stortinget siden 2005 og medlem av Familie- og kulturkomiteen siden 2013.

Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet 

Sigmund Løvåsen
Foto: Trym Schade Warloe

Sigmund Løvåsen er forfatter og dramatiker. Han har bred erfaring fra ulike verv i norsk kulturliv, blant annet som leder av Den norske Forfatterforening. I mars i år ble han utnevnt til rådsleder i Kulturrådet.

Katarina Barruk, musiker

KatarinaBarruk
Foto: Cornelis Helleday

Svensk artist, joiker, pianist og låtskriver som fremfører sine tekster på umesamisk. Hun er en forkjemper for og aktiv bruker av umesamisk, et språk som anses som utrydningstruet av UNESCO. I 2020 mottok hun en av Sveriges mest høythengende forfatter- og komponistprisene, SKAPs Kulturbärarpris. Det siste tiåret har Barruk turnert rundt i Europa, og på årskonferasnen får vi høre utdrag fra hennes kunstnerskap.

Ipek Mehlum, skuespiller

Ipek Mehlum
Foto: Caroline Rokka

Ipek Mehlum er skuespiller med utdanning fra USA og Nordic Black Theatre. Hun har vært ansatt ved Teater Manu siden 1999, og i 2010 ble hun nominert til Heddaprisen i kategorien for beste kvinnelige hovedrolle i Pinocchio av Klaus Hagerup, fritt etter Carlo Collodi. Mehlum er født i Tyrkia og har tyrkisk tegnspråk som mormål. Mehlum er konferansier på årskonferansen. 

Maritea Dæhlin, kunstner

Maritea Dæhlin
Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Maritea Dæhlin er kunstner, og jobber og bor i Norge og i Mexico. Hun arbeider med teater, videoperformance, performancekunst og scenetekst. Dæhlin er assosiert kunstner ved Black Box teater (2021–2022) og mottaker av statens arbeidsstipend for kunstnere (2021–2023). I 2020 ble hennes teaterforestilling "I WANT TO BE TRADITIONAL" nominert til kritikerprisen, og i 2022 til Heddaprisen for beste scenetekst. I hennes nyeste forestilling "Originally a plant" vever Maritea Dæhlin sammen ulike språk.

Jørgen Karlstrøm, komponist, musiker, plateprodusent og styreleder i Komponistforeningen

Jørgen Karlstrøm
Foto: Renate Madsen

Jørgen er en norsk komponist, musiker og plateprodusent fra Alta som bor og arbeider i Oslo. Han har studert ved Griegakademiet i Bergen, Hochschule für Musik Hanns Eisler i Berlin, og Norges musikkhøgskole. Han har vært  styreleder i Norsk Komponistforening siden 2016.

Audun Lindholm, redaktør i Vagant og styremedlem i Norsk tidsskriftforening

Audun Lindholm
Foto: Niklas R. Lello

Audun Lindholm er redaktør, forlegger og fanzineutgiver, og ansvarlig redaktør i Vagant siden 2007. Han har siden 1999 drevet mikroforlaget Gasspedal, og var i 2003 en av initiativtakerne til Audiatur – Festival for ny poesi. Han har redigert flere antologier, deriblant "Som fra mange ulike verdener. Om Ole Robert Sundes forfatterskap" (2012).

Martin «Don Martin» Ahzami Raknerud

Don Martin
Foto: Mathias Fossum

Don Martin er en rapper og tekstforfatter fra Oslo øst og regnes som en av pionerene i norsk hiphop. Don Martin er med i Tee Productions og har de siste årene gitt ut flere album sammen med Tommy Tee pluss et album med svenske Promoe fra Looptroop Rockers. Martin har blant annet vunnet Spellemann for albumet En Gang Romsåsgutt Alltid Romsåsgutt, Oslo bys kunstnerpris for forestillingen Blokk til blokk sammen med Fela og Castro og Romsås vels hederpris. Martin har også i flere år vært radioprogramleder for programmene Goodshit Radio og Superstars på NRK P13. De siste årene har Martin vært med å skrive og spille i forestillingene Blokk til blokk, Linje 5 og Isbilen.

Monica Ifejilika

Monica Ifejilika
Foto: Marta Anna Løvberg

Monica Ifejilika er rådgiver i Kulturrådets seksjon for infrastruktur og mangfold. Hun er også en norsk-nigeriansk sanger, låtskriver og komponist. Som soloartist , og som del av det samfunnsengasjerte kunstnerkollektivet Queendom, har hun gjennom to tiår skapt musikk og scenetekst med fokus på kvinner og norsk flerkulturalitet.

Wesam Nabil Almadani, forfatter 

Wesam Almadani
Foto: Nina Hansen, Dagbladet

Wesam Nabil Almadani er palestinsk forfatter med utdanning innen drama og teater. Hen er født i Sudan og har bodd i Egypt og Gaza med familien. Almadani var den første fribyforfatteren som kom til Larvik, som har vært Friby siden 2018. I løpet av sin karriere har Almadani skrevet og publisert flere bøker, noveller og dikt. Almadanis litterære verk er oversatt til engelsk, norsk, svensk, hebraisk og italiensk. Almadani er også medlem av Norsk PEN, den norske avdelingen i verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon. 

Alexander Petersen, tekst- og filmprodusent

Alexander Petersen
Foto: Ivar Kvistum

Alexander Petersen jobber blant annet med tekst- og filmproduksjon. Han er også styremedlem i Norges Handikapforbunds Ungdom og engasjert i Bergen Internasjonale Filmfestival gjennom Kulturrådets nye aspirantordning.

Maryam Iqbal Tahir

Maryam Iqbal Tahir Maryam Iqbal Tahir
Foto: Mats Bakken

Maryam Iqbal Tahir er kommunikasjonsdirektør i Kulturrådet. Hun har bakgrunn som journalist i Dagsavisen og VG, og som spaltist i Aftenposten. Hun har vært kommunikasjonsleder for klima og miljø i Offshore Norge, og har tidligere jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsdepartementet. Hun er utdannet jurist og journalist med mastergrad i retorikk og språklig kommunikasjon.

Maria Utsi, rådsmedlem i Kulturrådet  

Maria Utsi
Foto: Ilja C. Hendel

Maria Utsi er rådsmedlem og utvalgsleder i Kulturrådet. Hun er prosjektleder for Mađđi kunsthall i Tromsø og selvstendig næringsdrivende. Tidligere har hun vært direktør for Festspillene i Nord-Norge, festivalsjef for Varangerfestivalen i Vadsø og daglig leder for Hermetikken næringshage i Vadsø. Utsi har masterstudier i teatervitenskap fra Universitetet i Bergen og er i dag leder i styrene for Davvi – Senter for scenekunst og Beaivváš Sámi Našunálateáhter. Hun har også vært medlem av Regjeringens bransjeutvalg for kulturnæringene.

Iris Furu, sakprosaredaktør

Iris Furu
Foto: Arnfinn Pettersen

Iris Furu er forfatter og sakprosaredaktør i Aschehoug.  Hun har vært rådgiver i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og er utdannet med master i retorikk fra Universitetet i Oslo. I 2016 ga hun ut "Husmorboka: Et gjensyn med Norges glemte arbeidsplass". Hun er også kjent fra spalten Kuriosa i tidsskriftet Prosa.

M. Seppola Simonsen, forfatter 

M. Seppola Simonsen
Foto: Heidi Furre

M. Seppola Simonsen er kvensk og skriver på norsk. Debutboka "Hjerteskog" er hennes første diktsamling. Diktene er spedd med kvenske ord, de fleste av dem så særegne at de ikke kan oversettes direkte til norsk. Med undertittelen «kvenske dikt» plasserer Seppola Simonsen boka innenfor en klar ramme, og utøver en definisjonsmakt som marginaliserte grupper har blitt frarøvet gjennom historien. For samer og kvener har dette foregått gjennom fornorskingspolitikken. Diktene er ikke kvenske fordi de er skrevet på kvensk (de har kun enkeltord), eller fordi de bygger på en kvenlitterær tradisjon (den finnes ennå ikke). 

Rolf Theil, professor i lingvistikk

Rolf Theil
Foto: Eli Margrethe Theil

Rolf Theil er professor emeritus i allmenn og afrikansk lingvistikk. Han var tilsett ved Universitetet i Oslo i over 40 år og arbeidde først og fremst med språk i ulike delar av Afrika, mellom anna minoritetsspråk i Namibia, Etiopia, Kamerun, Mali og Marokko. I tillegg har han i mange år mellom mykje anna arbeidd med romani (språket til taterane/romanifolket), romanes (romane/sigøynarane), nordamerikanske urfolkspråk som cree og språket khowar i det nordlege Pakistan. Han har nyleg skrive ei ABC-bok på romanes og laga eit kurs i romani. Theil har også kinesisk og samisk i fagkrinsen frå studietida. Han er oppteken av popularisering av faget sitt og held ofte føredrag.

Risten Birje Steinfjell

Risten Birje Steinfjell
Foto: Redd Barna

Risten Birje Steinfjell oversetter litteratur for barn til sørsamisk. Hun jobber også som rådgiver for samiske barns rettigheter i organisasjonen Redd Barna.

Morten Olsen Haugen

Morten Olsen Haugen
Foto: Trøndelag fylkeskommune

Morten Olsen Haugen er bibliotekar med utdanning fra Statens bibliotekhøgskole. Han er brennende engasjert i barnebøker og barns lesing. Han var barnebok-kritiker i Adresseavisen fra 2004 til 2010, og i Aftenposten fra 2010 til 2021.

Alt går bra 

Kunsterduoen Alt Går Bra
Foto: Alt Går Bra

Alt Går Bra er billedkunstner-duoen Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried som er basert i Bergen og Paris. Alt går bra kombinerer tradisjonelle kunstneriske formater med konseptuelle strategier og filosofiske perspektiver. Å bygge bro mellom samtidskunsten og resten av samfunnet er en integrert del av deres kunstneriske praksis. Arbeidene deres er blant annet vist ved Palais de Tokyo i Paris, Victoria & Albert Museum i London, Nasjonalmuseet i Oslo og KODE i Bergen, og innkjøpt av blant andre KODE og Nasjonalmuseet.
 

Mikkel Eskil Mikkelsen, sametingsråd

Mikkel Eskil Mikkelsen
Foto: Kenneth Hætta

Mikkel Eskil André Mikkelsen er politiker hjemmehørende i Norske Samers Riksforbund. Fra 2017 er han medlem av Sametingsrådet. Mikkelsen er utdannet kirkemusiker fra NTNU, og har master i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har også studert lulesamisk. 

Kjersti Løken Stavrum, journalist, redaktør og leder av Ytringsfrihetskommisjonen

Kjersti Løken Stavrum
Foto: Norsk Presseforbund

Kjersti Løken Stavrum er journalist og redaktør. Fra 2013 til 2016 var hun generalsekretær i Norsk Presseforbund, og fra 2019 er hun styreleder i skribent- og ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN. Løken Stavrum har ledet Ytringsfrihetskommisjonen, som har utredet de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i dagens norske samfunn.

Yohan Shanmugaratnam, journalist og sakprosaforfatter 

Yohan Shanmugaratnam
Foto: Ilja C. Hendel

Yohan Shanmugaratnam er journalist og forfatter. Hans første bok "Vi puster fortsatt", om rasisme og røtter, ble kåret av Aftenposten til en av årets beste bøker i 2020. Han vant Bokhandelens sakprosapris 2021 for sin andre bok, "Bruddet: Byen som ville ha brexit". Yohan Shanmugaratnam rørte mange med sin tolkning av den norske rapduoen Karpe sin låt "BARAF/FAIRUZ". Nå har han skrevet en boka "Hjertet i to" om Karpe.

Aishath Afeef

Aishath Afeef
Foto: Aishath Afeef

Aishath Afeef er utviklingsleder for lyd i Gyldendal. Tidligere har hun jobbet i mange år som programleder i NRK og drevet eget podkastselskap.

Per Anders Buen Garnås

Per Anders Buen Garnås
Foto: Gro B. Røiland

Per Anders Buen Garnås byrja å spela hardingfele som 6-åring, inspirert av onklane Hauk og Knut Buen. Han har elles gått i lære hjå og lete seg inspirere av mange gode spelemenn innanfor ulike tradisjonar - særleg i Telemark. Han har underheldt, heldt konsertar og turnert i store delar av inn- og utland, og vunne Landskappleiken fire gongar.

Samarbeidspartnere og andre bidrag

  • Larvik kommune
  • Vestfold og Telemark fylkeskommune
  • Teater Manu
  • Norsk PEN
  • Romano kher - Romsk kultur- og ressurssenter

Ordene vist i konferansens grafiske materiale, er konferansetittelen "Språk er makt" oversatt til alle språkene staten har ansvar for: kvensk, romani, romanes, nordsamsik, sørsamisk, lulesamisk og norsk tegnspråk. Grafikken er utarbeidet av Bleed.