Hopp til innhold

Kulturrådets årskonferanse 2022

Velkommen til konferansen Språk er makt 8. november! På denne siden finner du påmelding og program.

8. november 2022 kl. 11:00 - 17:00

Legg arrangementet i min kalender

Bølgen kulturhus, Larvik

Kulturrådet

Strømmes

 

Meld deg på her

Norges nye språklov og FNs internasjonale tiår for urfolksspråk danner bakteppet for Kulturrådets årskonferanse 2022. I tillegg har vi en fersk ytringsfrihetsrapport som sier noe om rammene omkring den offentlige samtalen i kulturfeltet. Blant spørsmålene vi skal diskutere på konferansen er  

  • Hvordan bidrar kunst- og kulturfeltet til å løfte språkmangfoldet i Norge? 
  • Hva er forholdet mellom kunst som språk og språk som kunst, og hvilken betydning har det i den offentlige samtalen? 
  • I mange sammenhenger bidrar språket til å demonstrere makt eller fremme én bestemt fortelling. Går vi glipp av nyanser og virkelighetsfortellinger?
  • På hvilke måter påvirker Kulturrådets språk hvordan kunst- og kulturfeltet utvikler seg og hvem som blir inkludert? 

Ordinær pris for å delta på konferansen er 1000,- kroner. For kunstnere, studenter og honnør er prisen 500,- kroner. Måltider er inkludert i prisen. 

Kulturelt vorspiel kvelden før konferansen

Vestfold og Telemark fylkeskommune inviterer til kulturelt vorspiel 7. november kl. 19 på Ellings kafé – Festiviteten i Larvik. Det blir høytlesing av Ellings blogger etter forfatter Ingvar Ambjørnsen med skuespiller Gard Eidsvold. Fri inngang. 

Program

Med forbehold om endringer.

 

Interessert i å lese mer om de som bidrar i programmet? Se lenger ned på denne siden. 

 

09.45–10:30: Frokostmøte

Vestfold og Telemark fylke er verdens første frifylke for forfulgte forfattere. I samarbeid med kommunene i fylket, etableres stadig nye fribyer. I mange sammenhenger bidrar språket til å demonstrere makt eller fremme én bestemt fortelling. Går vi glipp av nyanser og virkelighetsfortellinger? Fribyforfatterne opplever trygghet og ytringsfrihet i Norge. Hvordan kan de bli hørt i den offentlige samtalen i sitt nye hjemland, så lenge de ikke behersker språket? Gis de en plass av dem som allerede fyller rommet? Du møter

  • Kine Gokstad, bibliotekar ved Larvik bibliotek. Hun har de siste årene vært kommunens fribykoordinator, og jobber nå med Larviks andre fribyforfatter.
  • Maja Foss Five (Ap), hovedutvalgsleder for kultur og konstituert fylkesvaraordfører i Vestfold og Telemark. Hun har gjennom hele sin politiske karriere vært opptatt av litteratur- og ytringsfrihetsspørsmål.
  • Nasim Nazari og hennes ektefelle Masoud Ghadim Fallah kom til Skien som fribyforfattere i 2020. De er begge forfattere og litteratursosiologer. De har blant annet jobbet med Henrik Ibsens forfatterskap og dets underliggende kritikk av politisk økonomi.
  • Steinar Engeland, rådgiver litteratur i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Han har bakgrunn fra litteraturfestivalfeltet, og arbeider med å etablere fribyarbeid i fylkets kommuner.

Forfatter Marta Breen leder samtalen.

11.00: Åpning av konferansen

Musikalsk åpning ved Katarina Barruk, musiker.

Velkommen Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet.

Innslag ved Ipek Mehlum, skuespiller og konferansier for dagen.

 

11.25: Del 1

Appell ved Maritea Dæhlin, kunstner.

Panelsamtale: Kunstspråk, maktspråk

Hva er det som gjør kunstspråkene mektige? Og hva skjer når kunstspråkene selv blir til maktspråk? Dette panelet skal diskutere hvordan kunstens språk kan brukes til å utfordre maktspråkene – og dermed definisjonsmakten – i samfunnet, men også hvordan kunstspråkene selv kan brukes til å utøve makt.

Paneldeltakere (flere kommer):

  • Jørgen Karlstrøm, komponist, musiker, plateprodusent og styreleder i Komponistforeningen
  • Audun Lindholm, redaktør i Vagant og styremedlem i Norsk tidsskriftforening

Appell ved Hanan Bennamar, kunster.

 

12.40–13:40: Lunsj

 

13.40: Del 2

Appell ved Wesam Almadani, forfatter.

Panelsamtale: På hvilke måter påvirker Kulturrådets språk hvordan kunst- og kulturfeltet utvikler seg og hvem som blir inkludert? 

Kulturrådet forvalter store midler på vegne av fellesskapet og er en maktinstans i kunst- og kulturfeltet. Hvordan forvaltes denne makten og hvordan kommer den språklig til uttrykk? Hvilke hindre, begrensninger og føringer legger forvaltningens språk og formuleringskrav på kunst- og kulturaktørenes mulighet til å delta og utvikle seg på egne premisser? Påvirker Kulturrådets språk kunst- og kulturfeltets utvikling eller hvem som inkluderes?

Paneldeltakere (flere kommer):

  • Iris Furu, forfatter og sakprosaredaktør i  Aschehoug 
  • Wesam Almadani, forfatter
  • Alexander Petersen, tekst- og filmprodusent og styremedlem i Norges Handikapforbunds Ungdom

Moderator: Maria Utsi, nestleder i Kulturrådet

Appell ved M. Seppola Simonsen, forfatter.

Panelsamtale: Kulturrådets ærespris tildeles i år sørsamiske språkarbeidere for deres målrettede innsats for å holde minoritesspråk levende, særlig for barn og unge. I år kom også boka ABC Romani shib, som er den første boka som har all tekst på norsk romanés. I denne samtalen møter vi språkarbeidere og oversettere som jobber med minoritetsspråk. Mer informasjon om panelet kommer. 

 

15.10–15.30: Pause

 

15.30: Del 3

Appell ved Marianne Heier, kunstner.

Tale ved Anette Trettebergstuen, kultur- og likestillingsminister.

PanelsamtaleHva kreves av kulturpolitikken for å sikre språklig likeverd og demokratisk deltakelse?

Grunnlovens § 100 slår fast at staten skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Ytringsfrihetskommisjonens rapport framhever at kunst og kultur omfattes av dette såkalte "infrastrukturkravet", og at behovet for en solid infrastruktur gjelder både kunstnerne som ytrer seg og borgerne som mottakere av kunst og kultur. Hva ligger i en slik infrastruktur? Hvilken betydning har språk, arenaer og finansieringsordninger for å sikre et mangfold av frie ytringer i offentligheten? Hva kreves av kulturpolitikken for å sikre språklig likeverd og demokratisk deltakelse framover?

Paneldeltakere:

  • Anette Trettebergstuen, kultur- og likestillingsminister 
  • Mikkel Eskil Mikkelsen, Sametingsrådet  
  • Kjersti Løken Stavrum, leder av Ytringsfrihetkommisjonen
  • Sigmund Løvåsen, Kulturrådet  

Samtale: Kunst som makter  
Av og til får kunst stor betydning – den treffer mange, setter ord på det som var språkløst, bidrar til å endre folk og samfunn. Noen ganger kan andres tolkninger, videreformidling eller analyser låse opp kunsten for enda flere. Samtale med journalist og sakprosaforfatter Yohan Shanmugaratnam.

Avslutning og takk for i dag ved Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet.

Mingling på Bølgen kulturhus.

Disse er med i programmet

Anette Trettebergstuen, kultur- og likestillingsminister 

Anette Trettebergstuen
Foto: Ilja C. Hendel

Anette Trettebergstuen ble utnevnt til kultur- og likestillingsminister 14. oktober 2021. Trettebergstuen har vært på Stortinget siden 2005 og medlem av Familie- og kulturkomiteen siden 2013.

Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet 

Sigmund Løvåsen
Foto: Trym Schade Warloe

Sigmund Løvåsen er forfatter og dramatiker. Han har bred erfaring fra ulike verv i norsk kulturliv, blant annet som leder av Den norske Forfatterforening. I mars i år ble han utnevnt til rådsleder i Kulturrådet.

Katarina Barruk, musiker

KatarinaBarruk
Foto: Cornelis Helleday

Svensk artist, joiker, pianist og låtskriver som fremfører sine tekster på umesamisk. Hun er en forkjemper for og aktiv bruker av umesamisk, et språk som anses som utrydningstruet av UNESCO. I 2020 mottok hun en av Sveriges mest høythengende forfatter- og komponistprisene, SKAPs Kulturbärarpris. Det siste tiåret har Barruk turnert rundt i Europa, og på årskonferasnen får vi høre utdrag fra hennes kunstnerskap.

Ipek Mehlum, skuespiller

Ipek Mehlum
Foto: Caroline Rokka

Ipek Mehlum er skuespiller med utdanning fra USA og Nordic Black Theatre. Hun har vært ansatt ved Teater Manu siden 1999, og i 2010 ble hun nominert til Heddaprisen i kategorien for beste kvinnelige hovedrolle i Pinocchio av Klaus Hagerup, fritt etter Carlo Collodi. Mehlum er født i Tyrkia og har tyrkisk tegnspråk som mormål. Mehlum er konferansier på årskonferansen. 

Maritea Dæhlin, kunstner

Maritea Dæhlin
Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Maritea Dæhlin er kunstner, og jobber og bor i Norge og i Mexico. Hun arbeider med teater, videoperformance, performancekunst og scenetekst. Dæhlin er assosiert kunstner ved Black Box teater (2021–2022) og mottaker av statens arbeidsstipend for kunstnere (2021–2023). I 2020 ble hennes teaterforestilling "I WANT TO BE TRADITIONAL" nominert til kritikerprisen, og i 2022 til Heddaprisen for beste scenetekst. I hennes nyeste forestilling "Originally a plant" vever Maritea Dæhlin sammen ulike språk.

Jørgen Karlstrøm, komponist, musiker, plateprodusent og styreleder i Komponistforeningen

Jørgen Karlstrøm
Foto: Renate Madsen

Jørgen er en norsk komponist, musiker og plateprodusent fra Alta som bor og arbeider i Oslo. Han har studert ved Griegakademiet i Bergen, Hochschule für Musik Hanns Eisler i Berlin, og Norges musikkhøgskole. Han har vært  styreleder i Norsk Komponistforening siden 2016.

Audun Lindholm, redaktør i Vagant og styremedlem i Norsk tidsskriftforening

Audun Lindholm
Foto: Niklas R. Lello

Audun Lindholm er redaktør, forlegger og fanzineutgiver, og ansvarlig redaktør i Vagant siden 2007. Han har siden 1999 drevet mikroforlaget Gasspedal, og var i 2003 en av initiativtakerne til Audiatur – Festival for ny poesi. Han har redigert flere antologier, deriblant "Som fra mange ulike verdener. Om Ole Robert Sundes forfatterskap" (2012).

Hanan Bennamar, kunstner

Hanan Bennamar
Foto: Jannik Abel

Hanan Bennamar er en algerisk/fransk kunstner basert i Oslo som jobber med mange ulike sjangre. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og Dutch Art Institute (Arnhem, Nederland). Benammar har
stilt ut arbeider og deltatt i en rekke performative prosjekter både i Norge og internasjonalt. Som en rød tråd i eget kunstnerskap har Benammar vært opptatt av ordenes betydning, og gjennom en sosiologisk og antropologisk tilnærming har hun i flere verk søkt å avdekke, eller forstå strukturer og tvetydighetene som kan knyttes til språket. Hun organiserer og kuraterer også kunstprosjekter som en del av sin kunstneriske praksis.

Wesam Nabil Almadani, forfatter 

Wesam Almadani
Foto: Nina Hansen, Dagbladet

Wesam Nabil Almadani er palestinsk forfatter med utdanning innen drama og teater. Hen er født i Sudan og har bodd i Egypt og Gaza med familien. Almadani var den første fribyforfatteren som kom til Larvik, som har vært Friby siden 2018. I løpet av sin karriere har Almadani skrevet og publisert flere bøker, noveller og dikt. Almadanis litterære verk er oversatt til engelsk, norsk, svensk, hebraisk og italiensk. Almadani er også medlem av Norsk PEN, den norske avdelingen i verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon. 

Alexander Petersen

Alexander Petersen
Foto: Ivar Kvistum

Alexander Petersen jobber blant annet med tekst- og filmproduksjon. Han er også styremedlem i Norges Handikapforbunds Ungdom og engasjert i Bergen Internasjonale Filmfestival gjennom Kulturrådets nye aspirantordning.

Maria Utsi  

Maria Utsi
Foto: Ilja C. Hendel

Maria Utsi er rådsmedlem og utvalgsleder i Kulturrådet. Hun er prosjektleder for Mađđi kunsthall i Tromsø og selvstendig næringsdrivende. Tidligere har hun vært direktør for Festspillene i Nord-Norge, festivalsjef for Varangerfestivalen i Vadsø og daglig leder for Hermetikken næringshage i Vadsø. Utsi har masterstudier i teatervitenskap fra Universitetet i Bergen og er i dag leder i styrene for Davvi – Senter for scenekunst og Beaivváš Sámi Našunálateáhter. Hun har også vært medlem av Regjeringens bransjeutvalg for kulturnæringene.

Iris Furu, sakprosaredaktør

Iris Furu
Foto: Arnfinn Pettersen

Iris Furu er forfatter og sakprosaredaktør i Aschehoug.  Hun har vært rådgiver i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og er utdannet med master i retorikk fra Universitetet i Oslo. I 2016 ga hun ut "Husmorboka: Et gjensyn med Norges glemte arbeidsplass". Hun er også kjent fra spalten Kuriosa i tidsskriftet Prosa.

M. Seppola Simonsen, forfatter 

M. Seppola Simonsen
Foto: Heidi Furre

M. Seppola Simonsen er kvensk og skriver på norsk. Debutboka "Hjerteskog" er hennes første diktsamling. Diktene er spedd med kvenske ord, de fleste av dem så særegne at de ikke kan oversettes direkte til norsk. Med undertittelen «kvenske dikt» plasserer Seppola Simonsen boka innenfor en klar ramme, og utøver en definisjonsmakt som marginaliserte grupper har blitt frarøvet gjennom historien. For samer og kvener har dette foregått gjennom fornorskingspolitikken. Diktene er ikke kvenske fordi de er skrevet på kvensk (de har kun enkeltord), eller fordi de bygger på en kvenlitterær tradisjon (den finnes ennå ikke). 

Marianne Heier, kunstner

Marianne Heier
Foto: Niklas Hart

Marianne er en norsk billedkunstner, utdannet fra Accademia di Belle Arti di Brera i Milano og Kunsthøyskolen i Oslo. Heier markerte seg i sine tidlige arbeider med fysiske intervensjoner i sosiale og institusjonelle rom. I senere tid har arbeidene hennes ofte kommet i form av forestillinger, taler, tekster og installasjoner. Hun står bak institusjonskritiske prosjekter som stiller spørsmål ved kunstens verdi, hierarkiske samfunnsstrukturer og økonomiens rolle i samfunnet. Hun var festspillutstiller ved Festspillene i Bergen i 2012, og i 2013 vant hun Lorck Schives kunstpris som hun delte med Lene Berg.

Mikkel Eskil Mikkelsen, sametingsråd

Mikkel Eskil Mikkelsen
Foto: Kenneth Hætta

Mikkel Eskil André Mikkelsen er politiker hjemmehørende i Norske Samers Riksforbund. Fra 2017 er han medlem av Sametingsrådet. Mikkelsen er utdannet kirkemusiker fra NTNU, og har master i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har også studert lulesamisk. 

Kjersti Løken Stavrum, journalist, redaktør og leder av Ytringsfrihetkommisjonen

Kjersti Løken Stavrum
Foto: Norsk Presseforbund

Kjersti Løken Stavrum er journalist og redaktør. Fra 2013 til 2016 var hun generalsekretær i Norsk Presseforbund, og fra 2019 er hun styreleder i skribent- og ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN. Løken Stavrum har ledet Ytringsfrihetskommisjonen, som har utredet de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i dagens norske samfunn.

Yohan Shanmugaratnam, journalist og sakprosaforfatter 

Yohan Shanmugaratnam
Foto: Ilja C. Hendel

Yohan Shanmugaratnam er journalist og forfatter. Hans første bok "Vi puster fortsatt", om rasisme og røtter, ble kåret av Aftenposten til en av årets beste bøker i 2020. Han vant Bokhandelens sakprosapris 2021 for sin andre bok, "Bruddet: Byen som ville ha brexit". Yohan Shanmugaratnam rørte mange med sin tolkning av den norske rapduoen Karpe sin låt "BARAF/FAIRUZ". Nå har han skrevet en boka "Hjertet i to" om Karpe.

Samarbeidspartnere og andre bidrag

  • Larvik kommune
  • Vestfold og Telemark fylkeskommune
  • Teater Manu
  • Norsk PEN

Ordene vist i konferansens grafiske materiale, er konferansetittelen "Språk er makt" oversatt til alle språkene staten har ansvar for: kvensk, romani, romanes, nordsamsik, sørsamisk, lulesamisk og norsk tegnspråk. Grafikken er utarbeidet av Bleed.