Hopp til innhold

Konferanse: Digital kultur, estetiske praksiser

Mercedes Bunz og Jussi Parikka er hovedinnledere når Kulturrådet arrangerer oppstartskonferanse for forskningssatsingen Digital kultur, estetiske praksiser på Dokkhuset i Trondheim 10. september.

10. september 2019 kl. 10:00 - 17:00

Legg arrangementet i min kalender

Dokkhuset, Trondheim

Kulturrådet

Strømmes

Digitaliseringen har de siste tiårene bidratt til viktige endringer i  kunst- og kulturlivet. Kulturrådets nye forskningssatsing Digital kultur, estetiske praksiser har som mål å undersøke hvordan teknologiutvikling og digital mediekultur påvirker estetiske praksiser i samtiden og utfordrer etablerte begrep, kategorier og forståelsesformer knyttet til kunst og kultur.

Konferansen vil belyse og diskutere både de bredere rammene for produksjon, formidling og opplevelse av kunst og kultur i en digital tid og  konkrete kunstneriske og kulturelle praksier i samtiden.

Konferansen er åpen for alle og retter seg mot et bredt publikum.  

Program  

For presentasjon av de enkelte foredragene, se nederst på siden.

09:15

Ankomst, kaffe og registrering

10:15

Velkommen ved Jorunn Veiteberg, rådsmedlem og leder av Kulturrådets FoU-utvalg

10:20

Del 1: Perspektiver på digital kultur: kunstig intelligens, kunst og miljø

 

Mercedes Bunz (King's College, London): «On the Culture of Artificial Intelligence»

 

Jussi Parikka (Winchester School of Art, University of Southhampton): «Webs, Models, and Methods: Art Practices and Environmental Humanities»

11:45

Lunsj

12:45

Del 2: Kunstneriske praksiser i en digital tid

 

Andreas Bergsland, Trond Engum og Carl Haakon Waadeland (NTNU):

«Å gripe inn i en annens lyd: kryssadaptive modulasjoner»

 

Scott Rettberg (UiB):

«Electronic Literature's Past and Future»

13:30

Pause

13:45

Del 3: Kulturelle praksiser i en digital tid

 

Nanna Bonde Thylstrup (Copenhagen Business School): 

«Building access: mass digitisation and the politics of infrastructure»

 

Hendrik Spilker (NTNU): «Strømmingens fem dimensjoner: Hvordan strømmeplattformer og strømmepraksiser endrer sirkulasjonen av og tilgangen til kultur».

14:30

Pause

14:45

Del 4: Presentasjon av forskningsprosjekter

 

Ingvild Hagen Kjørholt (Falstadsenteret): «Det medierte minnestedet» 

  Rotem Shneor (UiA): «Bruksmønster og effekt av crowdfunding for finansiering av kunstnerisk produksjon blant norske skapende og utøvende kunstnere» 
  Synne Skjulstad (Høyskolen Kristiania): «Norsk mote: kulturell produksjon og estetisk medieringspraksis» 
  Ole Marius Hylland (Telemarkforskning): «Et digitalt utvidet kulturbegrep?» 
  Ingrid Tolstad (Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet): «Amatørenes inntogsmarsj» 

15:45

Pause

16:00

Presentasjon av forskningsprosjekter forts.

 

Lykke Guanio-Uluru (Høgskulen på Vestlandet): «Dataspill som estetisk praksis»

  Hans Kristian Rustad (UiO): «Diktet i den digitale støpeskjeen» 
  Per Israelson (Stockholms universitet): «Postdigital Comics» 
  Eivind Røssaak (Medieforsker): «Time Bomb Art: The Contemporary Intermedia Atmosphere» 

16:45

Takk for i dag!

Påmelding

Konferansen er fulltegnet, ta kontakt med anita.eik@kulturradet.no for venteliste.

Utfyllende presentasjon av foredragene

Mercedes Bunz

«On the Culture of Artificial Intelligence»

Developments in computer programming such as «machine learning» have resulted in a digital technology that is not anymore just managing information but also processing language and interpreting images – and as such has started to identify meaning. This talk will explore to what extend this has shifted the faultlines and relations between the fields of culture and technology by linking examples of automated image recognition to Gilbert Simondon's multifaceted description of the relations between «technical thought» and «aesthetic thought. 

  By entering the field of meaning, i.e. analysing images and language correctly, contemporary Artificial Intelligence seems to intrude into a field traditionally assigned to culture. But is this really the case? For sure one can recognize that the power of culture – to create a different world within an existing reality – has been claimed by the proponents of digital technology. By looking at machine learning examples from the cultural sector and beyond, this talk explores with what kind of culture we are dealing when it comes to Artificial Intelligence.

Jussi Parikka

«Webs, Models, and Methods: Art Practices and Environmental Humanities»

This talk will address artistic practices as contributions to environmental humanities. The past years there have been a range of inspiring art and media art projects that deal with questions of ecology, energy, infrastructure and the Anthropocene. How do such projects become more than public communication of scientific facts, and more than visualisation of complex realities of the climate collapse, and contribute to ways of generating new methods and practices of knowledge? This talk addresses this question and takes a specific angle through the recent practices of the Studio Tomas Saraceno, and how the architectural models, collaborations with spiders, and experimental art-science practices deal with questions of signals, models, and environmental realities.

Andreas Bergsland, Trond Engum og Carl Haakon Waadeland 

«Å gripe inn i en annens lyd: kryssadaptive modulasjoner»

Klangen i instrumentet er det mediet en musiker uttrykker seg gjennom. Forming av denne klangen er en essensiell del av en musikers uttrykksregister. Vi lar oss inspirere av hvordan instrumentet låter, og dette virker direkte tilbake på hva vi kan uttrykke musikalsk. Dersom en annen musiker kan endre lyden av mitt instrument mens jeg spiller, hvordan påvirker det samspillet og selve det musikalske språket?
Vi presenterer her prosjektet «Cross-adaptive processing as musical intervention», støttet av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid og gjennomført i perioden 2015–2018 ved NTNU, i samarbeid med Musikkhøgskolen i Oslo, Queen Mary University of London, De Montfort University, Maynooth University, og University of California San Diego.
Egenskaper i lyden fra én musiker brukes direkte for å endre lyden av en annen musiker. Eksempler på slike egenskaper kan være tempo, lydstyrke, artikulasjon gjennom staccato/legato eller lydens skarphet. Lyden analyseres i sanntid av en datamaskin, og analysen brukes direkte til å styre klangbehandlingen. De klanglige endringene gjøres ved elektronisk lydbehandling som gir tilgang til en bred palett av modulasjoner. Når musikerne, gjennom sitt vanlige spill på det akustiske instrumentet gis mulighet for å endre på klangen i sine medmusikeres instrumenter, så skjer det en drastisk endring i forutsetningene for musikalsk kommunikasjon og formidling.

Scott Rettberg

«Electronic Literature's Past and Future»

Scott Rettberg will present his monograph Electronic Literature, which describes new forms and genres of writing that exploit the capabilities of computers and networks – literature that would not be possible without the contemporary digital context. Rettberg places the most significant genres of electronic literature in historical, technological, and cultural contexts. These include combinatory poetics, hypertext fiction, interactive fiction (and other game-based digital literary work), kinetic and interactive poetry, and networked writing based on our collective experience of the Internet. Rettberg will also present some of his own work and ask us to consider how digital literary art might help us to engage with contemporary societal challenges.

Nanna Bonde Thylstrup

«Building access: mass digitisation and the politics of infrastructure»

Today, all of us with internet connections can access millions of digitised cultural artefacts from the comfort of our desks. Institutions and individuals add thousands of new cultural works to the digital sphere every day, creating new central nexuses of knowledge. How does this affect us politically and culturally? In this keynote address, Nanna Bonde Thylstrup approaches mass digitisation critically as an emerging sociopolitical and sociotechnical phenomenon, offering a new understanding of a defining concept of our time. Framing mass digitization as a critical and political question of infrastructure, Thylstrup complicates the simplistic promise of "access", outlining instead its complex and messy political landscapes and what new ethical, cultural and political questions they give rise to.

Hendrik Spilker

«Strømmingens fem dimensjoner: Hvordan strømmeplattformer og strømmepraksiser endrer sirkulasjonen av og tilgangen til kultur». 

Strømming har blitt det dominerende paradigmet for sirkulasjon av mange typer kulturinnhold, en revolusjon i måten kultur distribueres, med vidtrekkende betydning både for hvordan vi bruker og til dels også produserer kultur. Samtidig er strømming et konsept og en modell i utvikling, uten fasttømrede bruks- og forretningspraksiser, som finnes i mange ulike varianter både innenfor og utenfor etablerte medieinstitusjoner. I dette innlegget presenterer Spilker en konseptuell modell over de fem sentrale dimensjonene strømmefeltet i dag opererer i og utvikler seg innenfor. Modellen er basert på funn fra de to pågående forskningsprosjektene STREAM (https://www.hf.uio.no/imk/english/research/projects/streaming-the-culture-industries-stream/) og DICE (Digital Infrastructures and Citizen Empowerment, https://www.ntnu.no/iss/dice).