Dårlig kjønnsbalanse og lave honorarer hos konsertarrangører
Musikkavsetningen utgjør en viktig del av Norsk kulturfond.
En ny analyse Kulturrådet har gjort viser en tendens til at stadig flere spillesteder leier ut konsertarenaer framfor å programmere selv, at kjønnsbalansen i mange av programmene er skjev og at musikere og artister ofte får lave honorarer.
Økte kostnader og lave artisthonorarer
Som konsertarrangør må man betale vederlag til TONO for fremføring av musikk. De siste årene har vederlaget økt, noe som er gjenstand for stor bekymring særlig for de små og mellomstore arrangørene. Dette gjenspeiles til en viss grad i søknadene til Kulturrådet.
Honorarsatsene mange arrangører budsjetterer med, er ofte langt under anbefalte minstesats fra fagforeningen Creo. Dette til tross for at profesjonell honorering er et vurderingskriterium i tilskuddsordningen og søknadsbehandlingen.
En del underfinansierte arrangører har fått økt sine tilskudd i 2018, noe som burde gjøre det mulig for flere av arrangørene å honorere kunstnerne på et profesjonelt nivå som i større grad reflekterer arbeidet som utøverne har lagt ned i konsertproduksjonene.
Programmering og kjønnsbalanse
2018 viser en tendens til at stadig flere spillesteder leier ut konsertarenaer framfor å programmere selv. Programbeskrivelsene er i mange søknader svake, og Kulturrådet etterlyser en tydeligere kunstnerisk retning og ambisjon hos flere i arrangørfeltet. Analysen av dataene fra søknadsåret 2018 viser også at det fortsatt er skjev kjønnsbalanse i en del konsertprogrammer.
Analyse av konsertarrangørene
Kulturrådets arrangørstøtte for musikk skal stimulere til arrangørvirksomhet og bidra til å utvikle og opprettholde arrangører i hele landet. Dagens arrangørstøtteordning for musikk ble opprettet i 2009 og gir støtte til konsertprogrammene til helårsarrangører og andre konsertarrangører innen alle musikksjangre på små og store steder i hele Norge. Ordningens rammer har økt gradvis siden 2009 og hadde for 2018 34,5 mill. kroner til fordeling.
- Konsertarrangørene står helt sentralt i formidlingen av musikk til publikum, og vi er glade for å ha kommet i gang med å analysere data vi har fra søknader og rapporter vi mottar, sier Agnes Kroepelien, leder for Kulturrådets musikkseksjon som forvalter ordningen. Sammen med Arrangørutredningen som gjennomføres av Telemarksforsking på oppdrag fra Kulturrådet, vil vi i løpet av våren sitte på mye ny og viktig kunnskap om feltet som vil komme til nytte i arbeidet med å utvikle og tilpasse arrangørordningen framover, sier Kroepelien.
Alle sjangre og i hele landet
Det kom inn 554 søknader til arrangørstøtteordningen i 2018 og 288 arrangører over hele landet fikk støtte. Over halvparten av søknadene ble altså innvilget og 34,5 millioner kroner fordelt på konsertarrangører i alle musikksjangre over hele landet i 2018. Kulturrådet ser at det fremdeles er flere sjangere som ikke er representert godt nok i søknadsbunken og etterlyser særlig flere søknader fra mangfoldet av sjangere.
Få søknader fra Nord-Trøndelag, Troms og Sogn- og Fjordane
Det ble i 2018 gitt tilskudd til arrangører i alle landets fylker. En stor andel av søknadene er fra hovedstadsområdet eller Bergen. Disse to byene skiller seg ut med mange gode søknader og dermed større kamp om midlene. Allikevel har både Nord-Trøndelag, Troms og Sogn og Fjordane vesentlig lavere innvilgelsesprosent enn Oslo og Hordaland. Dette har sammenheng med at det er levert få søknader fra disse fylkene, og at et avslag gir stort utslag på statistikken.