Snevert om populærmusikk

(En forkortet versjon av dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 30.12.20)

Styreleder Ole Henrik Antonsen i NOPA kunne ha startet en interessant debatt om populærmusikkens stilling i Norsk kulturfond i sitt innlegg i Aftenposten 19.12. I stedet snevrer han inn både populærmusikken som sjanger og Kulturfondets betydning for norske populærmusikere.

Tilskuddsordningene for musikk i Norsk kulturfond er åpne for alle sjangre, og statistikken viser en stor søkermengde fra populærmusikken til flere av ordningene. Det er det nok mange årsaker til, men vi tror minst én av årsakene er at Kulturrådet selv har gått i bresjen for å likestille sjangrene i all offentlig støtte til musikk, et arbeid som strekker seg tilbake minimum tjue år.

Antonsen er mest opptatt av den ene ordningen med det litt tunge navnet «Bestillingsverk og produksjonsstøtte». Vi diskuterer gjerne ordningens innretning – og navn – men når Antonsen hevder på Kveldsnytt at bare én søker fra populærmusikkfeltet fikk tilskudd i 2019 viser statistikken at han har en snevrere definisjon av sjangeren enn det søkerne selv har. Drøyt tretti søkere til denne ordningen i 2019 oppga selv at de tilhørte populærmusikkfeltet, og en tredjedel av dem fikk tilskudd fra Kulturfondet – ikke langt unna gjennomsnittet for ordningen som helhet. Og her ser vi også at søknadsmengden øker. På denne ordningen sto populærmusikken for en femtedel av søknadene ved søknadsfristen i desember 2020, noe jeg er svært glad for.

I tillegg går Antonsen glipp av bredden av virkemidler Norsk kulturfond har for låtskrivere. Aktørene i populærmusikkfeltet bruker oftere de andre ordningene i Norsk kulturfond, for eksempel musikkgrupper, artister og musikere som får tilskudd fra ordningen for musikere og musikkensembler. De store summene fra Norsk kulturfond som årlig går ut til musikkfestivaler, konsertarrangører og musikkutgivelser kommer også populærmusikere til gode, og genererer honorarer og vederlag til musikere og komponister. På musikkinnspillinger står nå populærmusikken for mer enn halvparten av alle tildelinger, og sjangeren har også en dominerende posisjon på ordningen for musikkfestivaler.

Antonsen mener rådsmedlemmene ikke har nok kompetanse innen populærmusikk. De ti medlemmene i rådet skal dekke både musikk, litteratur, scenekunst, billedkunst og kulturvern, og derfor oppnevner vi en rekke fagutvalg som skal treffe feltet bedre enn vi ti er i stand til. Alle musikkutvalgene har spesialkompetanse innenfor populærmusikk. Han er bekymret for at søkerne ikke får bruke ordet «låtskriver». Låtskrivere er selvfølgelig komponister, men Kulturrådet må bruke begreper som komposisjon for å favne alle som skaper musikk. Han er også misfornøyd med at han ikke fikk møte Kulturrådets direktør i høst, men nevner ikke at NOPA i stedet fikk et eget møte med undertegnede og to av våre ansvarlige fra musikkseksjonen der vi diskuterte nettopp disse problemstillingene.

Både norsk musikk og de andre kunstfeltene er i stadig endring. Derfor evalueres og justeres tilskuddsordningene under Norsk kulturfond jevnlig, ikke minst som følge av god dialog med NOPA og de andre organisasjonene som representerer kunstnere i musikkfeltet. Sammen kan vi sikre at mengden av tilskuddsordninger treffer feltet enda bedre enn i dag. Da må målet vårt være å inkludere flest mulig, og ikke gjøre dialogen snevrere enn nødvendig.

Lars Petter Hagen
rådsleder i Norsk kulturråd