Områdeplan for tverrgående og tverrfaglige satsinger
Fondets avsetninger for tiltak som faller utenfor eller går på tvers av fagområdene visuell kunst, litteratur, musikk, scenekunst og kulturvern.
Alle fagutvalg er forpliktet til å sikre bredde, mangfold og utvikling i produksjon og formidling innenfor sine felt, og til å ivareta tverrkunstneriske praksiser, sjangeroverskridelser, ikke-institusjonaliserte uttrykk og alle målgrupper innenfor sine støtteordninger. Forvaltningen av tilskuddsordninger for kunstnerisk produksjon og formidling, for virksomhets- og arrangørstøtte, er sentrale virkemidler i dette arbeidet.
I tillegg til det enkelte fagområdes ansvar for å fange opp utviklingstendenser innenfor feltene visuell kunst, scenekunst, musikk, litteratur og kulturvern, ser rådet et behov for ordninger som tar et større ansvar for fysisk infrastruktur, og for tiltak som går på tvers av og kommer flere av feltene til gode. Tverrfaglige prosjekter der kunst- og kulturfeltets aktører, med sin særskilte kompetanse, samarbeider med sektorer og samfunnsområder utenfor kunstfeltet, bidrar til utvikling av ny kunnskap og perspektiv til så vel kunstfeltet som samfunnet for øvrig. Rådet anser det som svært viktig å stimulere til og støtte opp under slike initiativer.
Beskrivelse av feltet
Kunst og kultur har samfunnsbyggende og -endrende kraft, der den står i spenn mellom tradisjoner, kulturarv og endringer i samfunns- og livsbetingelser. Kunst- og kulturlivet spiller en sentral og stadig sterkere rolle i samfunnslivet og tillegges stor betydning for oppnåelsen av sentrale politiske mål om deltagelse, og kritisk refleksjon, samtidig som det bidrar til utviklingen av et åpent og inkluderende demokratisk samfunn. Kunsten kan speile og uttrykke virkeligheten slik den oppfattes i ulike deler av befolkningen, gi stemme til grupper som ikke opplever å bli hørt, utfordre etablerte normer og forståelser, avdekke maktstrukturer og -posisjoner, peke på fremmedgjøring og åpne for refleksjon og nyansering. Slik kan kunsten bidra til å motvirke tendenser til utenforskap og polarisering i samfunnet og bygge ulike sosiale fellesskap.
Kunstfeltets praksiser er preget av et stort mangfold. Mange kunstnere forholder seg til veletablerte kunstarter, skaping og formidling, mens andre har en kunstpraksis der grensene mellom sjangre, fag- og samfunnsområder, verk og publikum, kunst og sted, stadig krysses og flyttes. Alle kunst- og kulturfeltene har i dag skapende kunstnere, utøvere, produksjoner og verk som befinner seg i skjæringspunktene mellom ulike kunstarter og målgrupper.
I store deler av landet er det bygd ut en omfattende infrastruktur for kunst- og kulturtilbudet. Kulturrådet anser dette nettverket av regionale og lokale formidlingsarenaer som bibliotek, kulturhus, konsertarrangører, teatre, kunstnersentre og kunstforeninger m.m., som grunnleggende infrastruktur for å sikre et likestilt kulturtilbud i hele landet. Ofte benytter kunstnere og kulturaktører tradisjonelle bygg og arenaer som er spesialtilpasset kunstvirksomhet. Samtidig finner mange det interessant å ta i bruk andre rom og lokaliteter, for eksempel bygg opprinnelig reist for annen virksomhet, uterom, mobil infrastruktur eller arenaer samlokalisert med kulturnæringer eller frivillig kulturliv. En rekke eldre bygg og institusjoner som har mistet sin opprinnelige funksjon, kan tas i bruk igjen gjennom satsning på kunst- og kulturaktivitet. Noen arenaer skal drives på lang sikt og er knyttet til faste, fysiske bygg og lokaler, mens andre har en mer midlertidig karakter.
I dagens offentlighet er skriftkulturen og kritikken grunnleggende når bredden av humanistisk tenkning, forskning og ulike kunst- og kulturpraksiser, drøftes og brytes mot utviklingstrekk og verdier i resten av samfunnet. Den uavhengige kunst- og kulturkritikken analyserer, fortolker, perspektiverer og kommenterer kunstverk og overordnede kulturelle utviklingstrekk. Slik er den en premissleverandør for en levende kritisk offentlighet i et til dels fragmentert offentlig samtalerom.
Kunstneriske og kulturelle produkter og aktiviteter spiller en viktig rolle i barns og ungdoms liv, også som et verktøy for å utforske eget liv, identitet og sosiale relasjoner. Gjennom erfaring og fortrolighet med kunstens og kulturens skapende kraft, kan barn og ungdom utvikle sin selvforståelse, finne uttrykk for sine drømmer og sine sosiale evner, og være aktive bidragsytere og fornyere i samfunnet. En forutsetning for dette er at barn tidlig får tid og rom til å identifisere egne evner, oppleve mestring og få anerkjennelse for hvordan dette kommer til uttrykk. Det er også sentralt at barn og ungdom opplever at deres eget liv og identitet gjenfinnes i et mangfold av kunstneriske uttrykk og produksjoner.
Kulturrådets ansvar og rolle på området
Rådet har ansvar for å se hele kunst- og kulturfeltet i en bred samfunnsmessig sammenheng på tvers av fagområder, og å bidra til utvikling og endring ved behov. Som et av verktøyene for å oppnå dette, har rådet etablert flere tverrgående og tverrfaglige virkemidler og tilskuddsordninger som skal fungere i samspill med ordningene som finnes på hvert enkelt fagområde.
Med tverrgående ordninger menes ordninger som er søkbare for aktører fra alle kunst- og kulturfeltene, men hvor prosjektet som sådan kan ha forankring i og være innrettet mot kun ett felt. De tverrfaglige ordningene er også åpne for aktører i alle feltene, men krever i tillegg at prosjektet som sådan har en tverrfaglig dimensjon, enten i sammensetning av søkerkonstellasjon, i prosjektets innretning og målretting, eller i programmering.
Det tverrgående:
Kulturrådets tverrgående støtteordninger skal særlig bidra til infrastruktur for produksjon og formidling av profesjonell kunst og kultur, og til representasjon og mangfold i kunst- og kulturlivet. Rådet skal også sørge for at det finnes særlige virkemidler som sikrer kunstnere og skribenter mulighet til modig utprøving og utfordrende ytringer. Ordningene som særlig skal bidra til disse målsettingene, er ordningen ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur (tidl. rom for kunst), tidsskrift- og kritikkordningen, aspirantordningen og driftsstøtteordningen.
Det tverrfaglige:
De tverrfaglige støtteordningene har et særlig potensial til å stimulere til et bredere nedslagsfelt og endringskraft i kunstsektoren. Rådet ønsker gjennom disse ordningene å styrke innsatsen for å nå nye stemmer og miljøer og dermed komplettere de eksisterende stemmene innenfor det etablerte systemet. Det er behov for å fange opp og bidra til flere nyskapende prosjekter som benytter tverrfaglig samarbeid på tvers av kunst-, kultur- og samfunnssektorer, og som bidrar til å skyve eksisterende praksiser og metodikk i nye retninger gjennom utforskning, forsøksvirksomhet, samhandling, og utvikling av kunnskap og metoder. Ordningen som særlig skal bidra til dette, er tverrfaglige tiltak (prosjektstøtte, arenautvikling og arrangør- og arrangementsstøtte).
Andre tverrgående virkemidler:
Kulturrådets rolle som utviklingsaktør utøves gjennom forvaltning og utvikling av tilskuddsordninger, men også gjennom selvstendige initiativ og forsøksvirksomhet, samt rådgiving og kommunikasjon med kunst- og kulturlivet og samfunnet for øvrig. En nøkkel til et vitalt og relevant Norsk kulturfond er dynamikken mellom spissede satsninger og forsøksordninger med utviklings- og risikoperspektiv, og etablerte ordninger som gir forutsigbarhet og stabilitet for formidling av et bredt register av kunst og kulturuttrykk. Til grunn for utvikling av forsøksordninger og særskilte satsninger, ligger Kulturrådets evne til å fange opp og identifisere behov for ny kunnskap, insentiver for utvikling på områder hvor det er særlige behov, eller initiativer som kan fange opp gryende praksiser og tendenser i feltene.
Hovedsatsinger
- Bidra til å realisere prosjekter og satsninger som gjennom nytenkning, utprøving, tverrfaglig samarbeid, forsøksvirksomhet og/eller kunnskaps- og metodeutvikling styrker kunstens rolle i samfunnet og sektorens nedslagsfelt og endringskraft.
- Bidra til at det profesjonelle, prosjektbaserte kunst- og kulturfeltet har tilrettelagt og hensiktsmessig infrastruktur for utvikling, produksjon og formidling, og til at hele befolkningen har tilgang til kvalitativt gode, framtidsrettede og levende arenaer over hele landet. For at kunstproduksjon og -formidling skal kunne finne sted og holde høy kvalitet, må bygg, arenaer og infrastruktur være tilpasset feltenes mangfold og utvikling.
- Styrke kunst- og kulturtidsskriftene, kritikken og de uavhengige tidsskriftenes økonomi, slik at de kan være den pådriveren både fagfeltene og samfunnet trenger for fordypning, analyse og kritisk refleksjon i en større felles offentlighet, samt stimulere til at nye stemmer gis rom og nye typer samarbeid initieres.
- Legge til rette for at barn og unge over hele landet blir sett og møtt av kunst som er relevant for dem, både som publikum og medaktører i skapende prosesser.
- Styrke mangfold og redusere utenforskap, både i kulturfeltet og i samfunnet.
- Bidra til at kulturfeltet blir mer bærekraftig og kan spille en sentral rolle i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn.
- Sikre forutsigbare driftsrammer for en rekke virksomheter, som samlet bidrar til bred formidling av profesjonell kunst over hele landet, et mangfold av kulturuttrykk av høy kvalitet og faglig utvikling innenfor områdene Kulturrådet har ansvar for.
- Gjennom utvikling av infrastruktur og kompetanse legge til rette for nye stemmer, kulturuttrykk og estetiske praksiser, samt mer mangfoldig rekruttering til kunst- og kulturrelaterte yrker.
Virkemidler og støtteordninger
Rådet har flere virkemidler til rådighet for å nå målene og hovedsatsningene over, både i form av faste tilskuddsordninger, forsøksordninger og spissede utlysninger, samt plattformer for faglig utveksling og kunnskapsformidling. Rådet er ansvarlig for utforming av virkemidler og disponering av midler til tiltak ut over de faste ordningene, så som forsøksordninger, årskonferanse og ærespris. Rådet er også ansvarlig for å oppnevne medlemmer til både faste utvalg og til utvalg for tidsavgrensede forsøksordninger.
Driftsstøtte
Formålet med ordningen for driftstilskudd er å sikre forutsigbare driftsrammer for virksomheter som har høyt kunst- og kulturfaglig kvalitetsnivå, langsiktige mål og betydning ut over sitt lokale nedslagsfelt. Ordningen skal bidra til å sette kunst og kultur inn i en bredere samfunnsmessig sammenheng, bred formidling over hele landet av profesjonell kunst, et mangfold av kulturuttrykk av høy kvalitet, samt faglig utvikling innenfor områdene Kulturrådet har ansvar for. Rådet fatter vedtak om driftsstøtte, etter tilråding fra fagutvalgene for det enkelte felt. Fagutvalgenes strategiske avveininger for sine felt kommer til uttrykk i utvalgets områdeplan, og denne ligger til grunn for utvalgenes prioriteringer og vurderinger.
Se støtteordning for driftsstøtte
ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur (tidl. Rom for kunst)
For at kunstproduksjon og -formidling skal kunne finne sted og holde høy kvalitet, må bygg, arenaer og infrastruktur være tilpasset feltenes mangfold og utvikling. Tilskudd fra ordningen skal bidra til styrking og utvikling av infrastruktur for produksjon og formidling av profesjonell kunstnerisk virksomhet innen billedkunst, scenekunst, musikk, litteratur, tverrkunstneriske uttrykk og det frie kulturvernet.
Gjennom ordningen kan det søkes om støtte til:
- Nybygg, ombygging, oppgradering og tilpasning av eksisterende lokaler og infrastruktur, tekniske fasiliteter mv.
- Forprosjekter, arkitektkonkurranser og utprøvingsprosjekter.
Prosjektene det søkes støtte til kan være knyttet til faste, temporære og/eller mobile arenaer.
Særlige satsningsområder:
- Arenaer for nye og ikke-institusjonaliserte uttrykksformer, tverrkunstnerisk praksis og tverrfaglig samarbeid
- Oppfølging av infrastrukturbehov knyttet til de enkelte kunstområdene
- Utvikling av eksisterende bygg og visningsarenaer slik at disse tilpasses endringer i kunst- og kulturfeltet
- Stimulere til ressursutnyttelse av infrastruktur samt hensiktsmessige, stedstilpassede og bærekraftige løsninger når det gjelder arkitektur, teknikk og organisering
- Særlig bidra til utvikling av kunst- og kulturarenaene for å sikre tilgjengelighet og inkludering for alle publikumsgrupper
- Særlig bidra til utvikling av nye og eksisterende arenaer for profesjonell, relevant kunstformidling for barn og ungdom
Kulturrådet forholder seg til den offentlige arbeidsdelingen som finnes på kulturbyggområdet og tilgrensende felt. Dette omfatter andre ordninger som Nasjonale kulturbygg (Kulturdepartementet), Desentralisert ordning for kulturbygg (fylkeskommunene), Musikkutstyrsordningen, Kunst i offentlige rom/KORO, Nasjonalbibliotekets utviklingsmidler til bibliotek og bygningsrelaterte tiltak som faller inn under Kulturminneforvaltningens ansvarsområde.
Se ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur
Gjesteoppholdsstøtte for arenaer
Gjennom ordningen kan kunst- og kulturarenaer i Norge søke støtte til å invitere kuratorer, programskapere, kunstnere og fagpersoner til opphold og samarbeid om programutvikling og kunstproduksjon. Formålet er å styrke arenaenes muligheter for utvikling av innhold og kompetanse når det kommer til programmeringsarbeid og programutvikling. Ordningen skal:
- bidra til kunstnerisk og faglig utvikling av produksjons- og formidlingsarbeid i kunst- og kulturarenaene
- bidra til å styrke og utvikle programtilbud på høyt kunstnerisk nivå for et allment publikum
- stimulere til økt internasjonalt samarbeid og utveksling
Se Gjesteoppholdsstøtte for arenaer
Aspirantordningen
Etnisk, kulturell og språklig bakgrunn utgjør et hinder for rekruttering til kunst- og kulturrelaterte yrker. Ordningen skal motvirke slik strukturell diskriminering gjennom å sikre økt tilgang til arbeid i kunst- og kultursektoren for kvalifiserte søkere.
Tidsskrift og kritikk
Her finner du mer informasjon om ordningen og egen fagområdeplan.
Tverrfaglige tiltak
Ordningen har som formål å stimulere til nytenkning, utprøving og utforskning gjennom tverrfaglig samarbeid på tvers av kunst- og kulturfeltene, og aktørenes samhandling med andre sektorer utenfor kunstfeltet for øvrig. Under ordningen kan det søkes støtte til:
- Prosjekter og satsninger som gjennom tverrfaglig samarbeid, forsøksvirksomhet og kunnskaps- og metodeutvikling styrker kunstens rolle i samfunnet og sektorens nedslagsfelt og endringskraft.
- Enkeltarrangementer og arrangørvirksomhet med en flerkunstnerisk eller tverrfaglig profil
- Etablering, konsolidering eller videreutvikling av tverrfaglige/tverrkunstneriske arenaer.
Særlige satsningsområder:
- Bidra til å realisere prosjekter og satsninger som gjennom tverrfaglig samarbeid, forsøksvirksomhet og kunnskaps- og metodeutvikling styrker kunstens rolle i samfunnet og sektorens nedslagsfelt og endringskraft
- Bidra til å styrke og videreutvikle eksisterende arenaer og aktører som tilbyr fasiliteter innenfor profesjonell tverrkunstnerisk praksis.
- Bidra til å etablere nye organisatoriske strukturer og arenaer for tverrkunstnerisk virksomhet som er underdekket i et nasjonalt perspektiv
- Bidra til å etablere, styrke eller videreutvikle arrangører som viser og formidler profesjonelt flerkunstnerisk og tverrfaglig innhold
- Bidra til å sikre en bredde av uttrykk, stemmer, sjangre og kunstneriske praksiser i hele landet, samt bred rekruttering til kunst- og kulturfeltet både på skaper/utøversiden, i arrangør- og formidlingsleddet og til publikum.
- Legge til rette for at barn og unge over hele landet blir sett og møtt av kunst som er relevant for dem, både som publikum og medaktører i skapende prosesser, gjennom å gi tilskudd til flerkunstneriske formidlingsprosjekter rettet mot et ungt publikum, samt styrke tverrfaglige arenaer/miljøer/aktører som arbeider med profesjonell kunst av høy kvalitet for et ungt publikum.
Se Støtteordning for tverrfaglige tiltak
Forsøksordninger og insentivmidler
Forsøksordninger og utlysning av særlige insentivmidler for en kortere periode, initieres av fagutvalg eller rådet basert på mangler eller behov i feltpraksis eller kulturpolitikken, ofte identifisert i dialog med administrasjonen. Modellene for førsøksordninger og utlysningenes innretning utformes med fokus på utprøving, kompetanseheving og kommunikasjon med aktuelle målgrupper. Avhengig av omfang på forsøksordningen, blir den gjenstand for intern eller ekstern evaluering, før resultater eventuelt fører til nedfelling i styringsdokumenter for Kulturrådets portefølje, etablering av mer langsiktige ordninger eller til integrering av formål og virkemidler i eksisterende ordninger.
Sist gjennomførte og gjeldende forsøksordninger er:
Prosjektstøtte kunst- og kulturkritikk (2017 – 2019)
Forsøksordningen ble etablert i kjølvannet av Kulturrådets årskonferanse i 2016: Den store samtalen – kunst- og kulturkritikkens vilkår og betydning. Med eget tverrfaglig utvalg og et bredt blikk på kritikkens utfordringer og uttrykksformer utlyste Kulturrådet midler over en periode på tre år, for å stimulere til økt omfang, mangfold, nye formidlingsstrategier og nyetableringer over hele landet. 10 millioner ble fordelt i forsøksperioden.
Prosjektstøtte til Miljø- og klimakrise – kunst og kultur (2019)
Ordningen ble etablert i tilknytning til Kulturrådets årskonferanse 2018: Siste akt - Kunst og kultur i miljøkrisenes tid. Ordningen har støttet kunstproduksjon, prosjekter og praksiser som tematiserer og gir forståelse og nye innsikter knyttet til miljø- og klimaspørsmål, og som skaper debatt og engasjement i ulike fagmiljøer og i en større offentlighet. 7 mill. kroner er fordelt i 2019.
Klima- og miljøinsentiver (2019)
Rådet har satt av 2,1 mill. kroner til å bidra til økt bærekraft i kulturfeltet. Søkere til en rekke ordninger oppfordres til å reflektere over egen klima- og miljøbelastning, og kan søke ekstra støtte til å redusere miljøbelastningen, der dette medfører ekstra kostnader. Gjennom klima- og miljøinsentivene ønsker rådet å få mer kunnskap om og stimulere flere aktører til å utvikle og ta i bruk miljøvennlige løsninger for sin kulturvirksomhet.
Les mer om avsetningen for miljøinsentiver
Arrangementer
Rådet ønsker å tilrettelegge for dialog med kunst- og kultursektoren omkring aktuelle temaer, om samfunnsutvikling og om utvikling av virkemidler og ordninger. Rådet arrangerer derfor jevnlig dialogmøter med feltene, samt to større arrangementer årlig for å løfte fram kunstens betydning i samfunnet og sette aktuelle spørsmål på dagsorden.
Kulturrådets årskonferanse
Rådet samler hvert år hele landets kulturliv til en én-todagers konferanse om et aktuelt tema. Konferansen er åpen for alle og kan også følges via strømming. Konferansen er en møteplass der kunst, kultur og samfunn diskuteres og debatteres fra ulike perspektiver og mellom kunstnere, kulturinstitusjoner og -organisasjoner, samfunnsaktører, forvaltning, politikere, forskere og media.
I årskonferansene de siste årene har rådet satt på dagsorden temaer som synliggjør kunsten og kulturens betydning i samfunnsutviklingen. Konferansene har langsiktige og forpliktende konsekvenser for rådets eget arbeid og for dialogen med kulturfeltet. Oppmerksomhet om miljø og bærekraft fra konferansen 2018, samisk kunst og kultur fra 2017, og kunstkritikk fra 2016, preger rådets arbeid og prioriteringer framover.
De økonomiske rammene til årskonferansen ligger i Kulturrådets administrasjonsbudsjett (kap. 320, post 01), men rådet bestemmer tema og program og er vertskap for konferansen.
Kulturrådets ærespris
Kulturrådet har siden 1968 hvert år delt ut en ærespris til noen som har gjort «en innsats av vesentlig betydning for norsk kunst- og kulturliv». Prisen er i dag på 600 000 kroner, samt en bronseløve av billedhugger Elena Engelsen. Alle kan være med å foreslå kandidater til prisen. Rådet velger prisvinner på sitt septembermøte hvert år.
Les mer om Kulturrådets ærespris
Fagutvalg og søknadsvurdering
Fagpersoner fra hele landet og fra ulike miljøer blir invitert til å sitte i fagutvalg. Sammen med fagadministrasjonen, utgjør utvalgsmedlemmene og rådet en kunnskapsrik og fleksibel organisasjon som kontinuerlig reflekterer og forhandler om kvalitetsforståelser og relevans i lys av et mangfold av kontekster. Kulturrådets desentraliserte beslutningsmodell, med råds- og utvalgsmedlemmer fra hele landet, fra ulike fagområder og med ulik bakgrunn, og hvor prioriteringer gjøres gjennom meningsutveksling mellom uavhengige fagpersoner (på armlengdes avstand fra politikken, på jevnlig utskifting og med nærhet til feltet), har historisk vært et av statens verktøy for maktspredning.
Faglig utvalg for tverrgående ordninger
Faglig utvalg for tverrgående ordninger består av seks medlemmer med kunst- og kulturfaglig kompetanse på tvers av de kunstområder Kulturrådet dekker, bred kunnskap om den nasjonale og regionale kulturelle infrastrukturen, samt arkitektkompetanse.
Fagutvalget har ansvaret for støtteordningene: ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur (tidl. rom for kunst), gjesteoppholdsstøtte for arenaer, aspirantordninga, tverrfaglige tiltak, samt driftsstøtte for tverrfaglige virksomheter.
Faglig utvalg for tidsskrift og kritikk
Se omtale i egen fagområdeplan
Faglige utvalg for forsøksordninger er som hovedregel tverrfaglig sammensatt av fagpersoner som kan bidra med særegen kompetanse, og teori- og praksisforståelse knyttet til forsøksordningens formål. I større grad enn for regulære tilskuddsordninger i Norsk kulturfond skal disse utvalgene arbeide i et utviklingsperspektiv, som ofte kan innebære å se og kommentere sammenhenger mellom tendenser slik det kommer til uttrykk i samfunn, kultur og offentlighet – og innkomne søknader fra kunst- og kulturaktører.