Områdeplan for kulturvern

Med det frivillige kulturvernet som primær målgruppe, ser Kulturrådet at det finner sted en omfattende innsats utenfor etablerte institusjoner som museum, arkiv og bibliotek, der både profesjonelle og frivillige aktører arbeider med innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling av kulturarv. En viktig oppgave for å oppnå faglige løft i feltet som helhet, er å styrke samhandlingen mellom institusjonene og det frivillige kulturvernet.

Kulturfondets støtteordninger omfatter frie prosjektmidler og driftsstøtte til landsdekkende organisasjoner. Samlet bidrar disse til større aktivitet, fornyelse og forutsigbarhet i kulturvernet. Virkemidlene må også være relevante i lys av den komplekse samfunnskonteksten kulturvernet inngår i. Rådets arbeid skal stimulere til kreativitet og nytenking, og bidra til å utløse engasjement og økonomiske ressurser fra sentrale, regionale og lokale finansieringskilder.

For mange aktører i det frivillige kulturvernet er Kulturfondet eneste finansieringskilde med nasjonalt nedslagsfelt. Et vesentlig trekk ved denne rollen, er den positive effekten prosjektmidlene har til å utløse støtte også regionalt og lokalt. Dette samspillet mellom ulike forvaltningsnivå, med åpning for prosjektstøtte også sentralt, er av stor betydning for et fortsatt vitalt og faglig forankret kulturvern i ulike regioner og lokalsamfunn i Norge.

Kulturrådet er opptatt av at feltet representerer bredden av kulturuttrykk i samfunnet og at det har en lav terskel for deltakelse. Nye aktører og stemmer bidrar til å styrke kulturvernet som helhet og gjør det mer relevant i en flerkulturell samfunnskontekst. Alle må få anledning til å definere fortidens og samtidens kulturuttrykk, og mangfoldet av erfaringer må nå ut til så mange som mulig. Å styrke minoriteters stemmer i kulturvernet bidrar til å skape respekt og toleranse i samfunnet.

Videre legger Kulturrådet vekt på at aktører i kulturvernet prøver ut nye idéer, deltakergrep og formidlingsmåter knyttet til barn og unge. En økende andel av barn og unge har bakgrunn fra land og kulturer utenfor Norge. Uavhengig av kulturell bakgrunn, vil barn og unge som lærer å kjenne og verdsette egen og andres historie og kulturarv være bedre rustet til å forstå seg selv og samfunnet, og til å møte ulike kulturuttrykk med åpenhet og respekt.

En økende søknadsmasse til fondets ordninger gir verdifull innsikt i bredden av aktører, bruken av digitale verktøy, ulike tendenser og aktuelle utviklingstrekk i kulturvernet. Med referanse til den primære målgruppen for støtteordningene, er det igangsatt et kunnskapsprosjekt hvor målet er å kartlegge det frivillige kulturvernarbeidet i Norge og gi en oversikt over foreliggende forskning på området.

• Kulturvern, refleksjon og ytring: Legge til rette for refleksjon rundt kulturvernets samfunnsrolle og verdsette at aktører viser mot og tar opp utfordrende og problematiske forhold i samfunnet. Tiltak hvor nye stemmer kommer til orde og gir farge til hvite flekker på historie- og samtidskartet vil bli prioritert.
• Et representativt kulturvern: Styrke prosjektbasert arbeid med dokumentasjon og formidling av ulike minoriteter og kulturelt mangfold i Norge, herunder materielle og immaterielle kulturuttrykk og erfaringer relatert til samisk kultur og historie, nasjonale minoriteter og nyere innvandrere.
• Barn og unge i kulturvernet: Stimulere til prosjekter hvor barn og unge er tydelig målgruppe og tiltak som er tematisk orientert mot dokumentasjon og formidling av barn og unge i en samfunns- og kulturhistorisk kontekst. Prosjekter hvor barn og unge blir aktivt involvert i kulturvernarbeid vil gis høy prioritert.
• Kulturvern, kunnskap og utvikling: Bidra med innspill til kunnskapssatsinger i kulturarvsfeltet, herunder arbeide aktivt for forskningsbaserte tiltak som genererer ytterligere kunnskap om aktører, organisering, arbeidsområder og selvforståelser i det frivillige kulturvernet.

Et sentralt virkemiddel under avsetningen til kulturvern er bruk av frie prosjektmidler som gir aktivitet både nasjonalt, regionalt og lokalt. Søknadsordningene prosjektstøtte kulturvern og faglitteratur kulturvern er først og fremst rettet mot det frie feltet, men i visse tilfeller også institusjonene. Kulturrådet har også ansvar for faste driftstilskudd til frivillige organisasjoner og virksomheter med særlig viktige eller nasjonale funksjoner for kulturvernfeltet.

Prosjektstøtte kulturvern

Formålet med ordningen er å stimulere til prosjektbasert arbeid med innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling av materiale som utgjør grunnlaget for økt kunnskap om historie, kunst, kultur og samfunnsliv i Norge fram til i dag.

Faglitteratur kulturvern

Formålet med ordningen er å stimulere til utgivelse av flere historie- og kulturvernfaglig forankrede publikasjoner av høy kvalitet og synliggjøre bredden og mangfoldet av kulturuttrykk i Norge.

De frie prosjektmidlene gis primært til eksterne prosjekter etter søknader på nevnte ordninger, men rådet tar også egne initiativ til kunnskaps-, utviklings- og forsøksprosjekter i dialog med relevante aktører i feltet. Prosjektmidlene overlapper i liten grad andre ordninger med nasjonalt nedslagsfelt, f.eks utviklingsmidlene til Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og Kulturrådet v/ Museumsseksjonen. Støtteordningene til Riksantikvaren og Norsk Kulturminnefond er innrettet mot bevaring av fysiske kulturminner og kulturmiljø. Dette er tiltak som faller utenfor Kulturfondets ansvarsområde. Samlet utgjør ordningene til Kulturrådet, Kulturminnefondet og Arkivverket, med sine ulike formål, de viktigste finansieringskildene til prosjektbaserte tiltak i det frivillige kulturvernet i Norge.

Driftsstøtte

Driftsstøtten sikrer landsdekkende kulturvernorganisasjoner forutsigbare og langsiktige økonomiske rammer. Tilskuddsmottakerne har et nasjonalt nedslagsfelt, og arbeider for å bedre vilkårene for faglig forankret frivillig innsats i regioner og lokalsamfunn i hele landet.

Det er faglig utvalg for kulturvern som gjør vurderinger og vedtak på fagområdet i tråd med delegasjonsreglementet. Utvalget består av seks medlemmer og behandler søknader på ordningene prosjektstøtte, faglitteratur og driftsstøtte. Sammensetningen skal sikre bredde og spisskompetanse innen feltet kulturvern. Det blir lagt vekt på historiefaglig tyngde og en kompetanseprofil hvor sektorene museum, arkiv og bibliotek er representert. Videre skal utvalget dekke feltene kunnskapsproduksjon/forskning, mangfold/minoriteter/urfolk, barn og unge, digitale medier/digital utvikling, immateriell kulturarv og dokumentarfilm. God kjennskap til og konkret erfaring fra det frivillige kulturvernet er også vektlagt, jf den primære målgruppen for prosjektmidlene og virksomhetene på driftsstøtteordningen.

Medlemmene i fagutvalget blir oppnevnt av rådet.

Se faglig utvalg for kulturvern