Områdeplan for litteratur

Kulturfondet er den viktigste statlige finansieringskilden til den frie og prosjektbaserte delen av kunst- og kulturlivet i Norge, og bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Behov for stabilitet og langsiktighet i kulturfeltet balanseres med behov for endringer og nye initiativ.

Kulturrådet skal bidra til at litteratur på norsk gis rammevilkår som sikrer grunnleggende ytringsfrihet. Dette innebærer blant annet at det stimuleres til at et bredt tilbud av litteratur av høy kvalitet og med ulike perspektiver blir skrevet på, og oversatt til, norsk, samt at det legges til rette for at denne når ut til et bredest mulig publikum over hele landet. Det skal også arbeides for en bedre tilgjengelighet av litteratur oversatt fra samisk til norsk, og for å legge til rette for litterære prosjekter på de nasjonale minoritetsspråkene. I sine utvalg skal Kulturrådet utfordre til en vedvarende diskusjon om ulike kvalitetsforståelser.

Litteratur for barn og unge har en lang tradisjon i Norsk kulturfond. Innkjøpsordningene for litteratur inkluderer bøker skrevet for barn og unge, og er essensiell for at alle skal ha gratis tilgang til litteratur gjennom folkebibliotekene. Med oppstart i 2020 ble det igangsatt et prøveprosjekt med distribusjon av kulturfondbøker til utvalgte skolebibliotek, en arena som potensielt er tilgjengelig for alle barn og unge, uansett bakgrunn. Opplæringslovens §9-2 sier at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek, og forskriften til loven sier at skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikret gjennom samarbeid med andre bibliotek. Med bakgrunn i loven prioriteres imidlertid skolebibliotektilbudet og ressursene til skolebibliotek ulikt i ulike kommuner. Kulturrådets forsøksordning evalueres fortløpende. 

Tilskuddsordningene i Kulturrådet (særlig innkjøpsordningene for litteratur), momsfritaket og bokavtalen mellom partene i bokbransjen (eventuelt ny boklov, som er under utredning) er, sammen med stipendene som gis gjennom Statens kunstnerstipend og bibliotekvederlaget som utbetales kollektivt av Kulturdepartementet, bærebjelkene i den offentlige litteraturpolitikken. 

Innkjøpsordningene for litteratur utgjør rundt tre fjerdedeler av samlet avsetning på litteraturområdet og omfatter ordninger for innkjøp av ny norsk skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier, samt litteratur oversatt til norsk. Innkjøp på disse ordningene medfører økte forfatter- eller oversetterinntekter, styrking og utvikling av redaksjonelle miljøer og distribusjon av bøker til folkebibliotekene. På nåværende tidspunkt gir imidlertid budsjettrammen til sakprosaordningen for voksne ikke rom for innkjøp av den bredden og det mangfoldet som i dag finnes innenfor denne sjangeren. 

For å legge til rette for en mangfoldig og representativ litteratur av høy kvalitet, og for at litteraturen som skrives skal kunne nå ut til et bredest mulig publikum, har Kulturrådet også tilskuddsordninger for litteraturprosjekter, litteraturproduksjon og litteraturformidling. Disse ordningene gir blant annet rom for søkere som satser på nyskapende prosjekter, hvorav noen også vil og skal kunne ha stor fallhøyde. 
Det litterære feltet i Norge har sterke organisasjoner og foreninger. På litteraturfeltet er det nødvendig at Kulturrådet i sitt arbeid er i dialog med mange ulike typer organisasjoner og institusjoner, så som bibliotekorganisasjoner, foreninger som organiserer skribenter- oversettere og illustratører, utgiverorganisasjoner, Nasjonalbiblioteket og NORLA.

I Kulturrådets strategi for 2021–2024 er det valgt to satsingsområder for å sikre at Kulturfondets formål innfris:

• Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser
  (herunder kunst og kultur for og med barn og unge)
• Større ytringsrom – friksjonsfylte fellesskap

Med henvisning til beskrivelsen av litteraturfeltet over og rådets strategi, løftes følgende hovedsatsinger for litteraturfeltet fram:

• Styrking av innkjøpsordningene som legger til rette for at det skrives og utgis en variert litteratur av høy kvalitet på begge målformer som tilbys et bredt publikum gjennom folke- og skolebibliotekene. Under dette punktet hører også arbeidet med å gjennomgå ordningene med tanke på justeringer og videre utvikling. Det gjelder særlig innkjøpsordningene for tegneserie, oversatt litteratur og sakprosa for barn- og unge, som ikke er gjennomgått i perioden 2020-21, i tillegg fortsetter arbeidet for å få økt budsjettene til innkjøpsordningene for sakprosa. Arbeidet skal skje i dialog med relevante aktører på litteraturfeltet. 
• Tiltak som utvider ytringsrommet gjennom et stort mangfold av ytringer i ulike litterære sjangere. 
• Formidlingstiltak som, gjennom nye grep og satsinger, tilrettelegger for et mangfold av medvirkende og publikumsgrupper, og inkluderer grupper som i dag i liten grad oppsøker eller deltar på den litterære scenen, samt tilrettelegging for grupper med funksjonsnedsettelse. Satsingen skal ha fokus på utvikling av formidlingstiltak på steder i Norge hvor det er lite av dette, og på utvikling av arrangørmangfold og inkluderende arenaer for ytring, dialog og debatt.
• Stimulere til oversettelse av samisk litteratur til norsk, samt legge til rette for at det kan utvikles litterære prosjekter på de nasjonale minoritetsspråkene. 
• Styrking av kunnskapen om den digitale utviklingen på litteraturfeltet, med fokus på hvordan utviklingen påvirker tittelutvalg, forfatter- og forlagsinntekter, nye og gamle lyttergrupper og bibliotekenes tilgang til og mulighet til å formidle litteratur.
• Tilrettelegging for bærekraft i de ulike ordningene, slik at miljø- og klimabelastning i forbindelse med produksjon, distribusjon og formidling av litteratur blir minst mulig.

Samlet utgjør innkjøps- og tilskuddsordningene på litteratur rådets virkemidler for litteraturfeltet. I tillegg arrangerer Kulturrådet konferanser, seminarer og dialogmøter med feltets aktører, besøker arenaer rundt omkring i landet og deltar i debatter.

Det er i dag åtte innkjøpsordninger for litteratur, der Kulturrådet kjøper inn et gitt antall bøker som distribueres til folke- og skolebibliotekene, og tre tilskuddsordninger. Det er også en pågående treårig forsøksordning med distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek.

Innkjøpsordningene er:

Den automatiske innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for voksne
Den selektive innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for voksne
Den automatiske innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge
Den selektive innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge
Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for voksne
Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for barn og unge
Innkjøpsordningen for oversatt litteratur
Innkjøpsordningen for tegneserier

Tilskuddsordningene er:

Tilskuddsordning for litteraturprosjekter skal bidra til at det kan initieres og utvikles prosjekter som øker bredden og kvaliteten i norsk litteratur. 

Tilskuddsordning for litteraturproduksjon skal bidra til at litteratur på norsk i utvalgte kategorier blir gitt ut, har høy kvalitet og gir en større bredde i norsk litteratur og offentlighet.

Tilskuddsordning for litteraturformidling skal bidra til at en stor bredde av litteratur − primært på norsk, samisk og de nasjonale minoritetsspråkene − blir profesjonelt formidlet til et bredt sammensatt og allment publikum. Ordningen skal bidra til at det inkluderes et mangfold av medvirkende på litteraturscenene i Norge, og stimulere til nyskaping og nye former for programmering og formidling.

Forsøksordning med distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek er en treårig forsøksordning (2020–2022) for å gi barn og unge tilgang til et større utvalg av nye norske bøker gjennom skolebiblioteket enn de har i dag. Fristen for å søke forsøksordningen gikk ut i desember 2019.

Kulturfondet har også en rekke tverrgående og tverrfaglige ordninger hvor aktører fra litteraturfeltet kan søke om tilskudd. Disse omfatter: Arena – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur, Gjesteoppholdsstøtte for arenaer, arrangører og festivaler, Tverrfaglige tiltak – prosjektstøtte, Tverrfaglig kulturvirksomhet, Aspirantordningen, Tidsskrift og kritikk, Kulturvern - prosjektstøtte, Kulturvern - faglitteratur, Kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling. 

Innen litteratur er det ett fagutvalg og ni vurderingsutvalg som vurderer søknader og fatter vedtak. Fagutvalget er oppnevnt av rådet for to år av gangen.

Faglig utvalg for litteratur består av seks medlemmer som samlet har en bred kompetanse og solid erfaring fra ulike roller og funksjoner på litteraturfeltet. Utvalget behandler ordningene for litteraturprosjekt, litteraturproduksjon og litteraturformidling, og fatter vedtak i alle enkeltsaker unntatt innkjøpsordningene. Fagutvalget har også ansvar for utforming av retningslinjer og prinsipielle avklaringer for innkjøps- og tilskuddsordningene.

Under produksjonsstøtteordningene for bildebøker og tegneserier er det oppnevnt underutvalg som innstiller til fagutvalget:

• Vurderingsutvalget for bildebøker behandler søknader om produksjonsstøtte til bildebøker
• Vurderingsutvalget for tegneserier behandler søknader om produksjonsstøtte til nye norske tegneserier

Under innkjøpsordningene er det følgende utvalg som er delegert vedtaksmyndighet for avgjørelser om innkjøp av enkelttitler:

• Vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur for voksne, prosa vedtar innkjøp av skjønnlitterær prosa for voksne (romaner og noveller)
• Vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur, lyrikk vedtar innkjøp av lyrikk for voksne
• Vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur, dramatikk vedtar innkjøp av dramatikk for voksne
• Vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge vedtar innkjøp av skjønnlitteratur for barn og unge
• Vurderingsutvalget for ny norsk sakprosa for voksne vedtar innkjøp av sakprosa for voksne
• Vurderingsutvalget for ny norsk sakprosa for barn og unge vedtar innkjøp av sakprosa for barn og unge
• Vurderingsutvalget for oversatt litteratur vedtar innkjøp av oversatt skjønnlitteratur og sakprosa for voksne og barn og unge
• Vurderingsutvalget for tegneserier vedtar innkjøp av nye norske tegneserier

Finn informasjon om utvalgene og utvalgsmedlemmene her

Her finnes mer informasjon om litteraturfeltet og innkjøps- og tilskuddsordningene:

Årsrapport 2020 (for ordningene for litteratur se særlig ss. 12–14, 19–20 og 28–29). 

Hvilke tendenser gjorde seg gjeldende i litteraturåret 2020? Les rapporter fra alle vurderingsutvalgene til Kulturrådets innkjøpsordninger på våre nettsider.

I 2020 ble utredningen Logikker i strid. Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet utgitt i Kulturrådets fagfellevurderte bokserie. Boka analyserer de logikker og interesser som virker i litteraturfeltet, og konkluderer med at innkjøpsordningen for litteratur er et særlig viktig litteraturpolitisk virkemiddel.