Områdeplan for litteratur
Målet med fondets støtteordninger til litteratur er å sikre et bredest mulig tilbud av nye bøker og nye norske tegneserier.
Vedtatt i rådsmøtet 25.09.19
Beskrivelse av feltet
Litteratur på norsk finnes i et stort mangfold og holder høy kvalitet. Men det norske bokmarkedet eksisterer i et lite språkområde, og bare et fåtall norske forfattere, oversettere, illustratører, tegneserieskapere og andre opphavspersoner kan konsentrere seg om sitt kunstneriske virke på full tid. Mye blest og salg er imidlertid ikke avgjørende for om et forfatterskap er viktig for norsk litteratur. Utviklingen innenfor sjangre med høy illustrasjonsgrad, som bildebøker, sakprosa og tegneserier, gjør at Kulturrådet også må følge med på hvilken rolle og betydning norske illustratører og tegnere kan ha i utviklingen av litteratur på norsk.
For at en bred litteratur på norsk skal nå fram til lesere over hele landet, trengs det infrastruktur. Infrastrukturen bygges gjennom ulike formidlingstiltak, som for eksempel litteraturfestivaler og bibliotekenes arrangementer, og ikke minst gjennom innkjøpsordningene, som sørger for at ny litteratur på norsk spres til alle landets folkebibliotek. En ser i dag en nedgang i salg av papirbøker, samtidig som inntektene fra blant annet strømming av lydbøker øker. Hva dette betyr for forfatterinntekter, forlagsinntekter og i hvilken grad denne utviklingen også vil bidra til økt konsentrasjon av salg og oppmerksomhet rundt få titler, gjenstår å se.
E-bøker har lenge vært et sentralt tema i litteraturfeltet. I dag er e-bøker en del av innkjøpsordningene. Samtidig eksisterer det en kommersiell modell for innkjøp og utlån av e-bøker i norske folkebibliotek forhandlet fram av Nasjonalbiblioteket og Den norske Forleggerforening. Det finnes også en modell for utlån av lydbøker. I Kulturrådet er det særlig gjennom utviklingen av innkjøpsordningene eboktematikken diskuteres. Kulturrådets ønske om en forlengelse av e-boklisensene må knyttes både til ønsket om å motvirke at litteraturens levetid forkortes, og til ønsket om at folkebibliotekene over hele landet, uavhengig av økonomi, skal kunne tilby kulturfondsbøker til sine lesere i mer enn 5 år.
Litteratur for barn og unge har en lang tradisjon, med egne støtteordninger og institusjoner i Kulturrådet. Innkjøpsordningene for litteratur inkluderer bøker skrevet for barn og unge, og er essensiell for at hele gruppen skal ha gratis tilgang til litteratur gjennom skole- og folkebibliotek. Det må understrekes at særlig skolebiblioteket er en arena som potensielt kan møte alle barn, uansett bakgrunn, og gi dem et tilbud om ulike former for litteratur og dermed gi dem smaken på lesing. Det er samtidig et faktum at skolebibliotekstilbudene har varierende kvalitet i ulike kommuner. Verken ressurser eller prioriteringer er like, noe som representerer en utfordring på dette feltet.
Å bidra til bredde i litteraturen handler i Norge om å tilrettelegge for utgivelser på begge målformer, samt gi rammebetingelser for en mangfoldig oversatt litteratur. Markedet for nynorsk litteratur er ofte mindre enn for bokmålsutgivelser. Språk- og litteraturpolitiske virkemidler er derfor særlig viktige på dette området. De markedsmessige utfordringene gjelder også den samiske litteraturen. Å stimulere til oversettelse av samisk litteratur til norsk vil bidra til et større marked for denne litteraturen, og gjøre den lettere tilgjengelig for oversettelser til engelsk og andre språk. Det er vesentlig både for samisk litteratur og norskspråklige lesere at samisk litteratur blir synlig og språklig tilgjengelig for alle.
Kulturrådets ansvar og rolle på området
Kulturrådet skal bidra til at litteratur på norsk gis rammevilkår som sørger for at en grunnleggende ytringsfrihet er sikret. Dette innebærer blant annet å stimulere til at en sammensatt litteratur av høy kvalitet fortsatt blir skrevet på og oversatt til norsk, samt legge til rette for at denne når ut til publikum over hele landet. I sine utvalg skal Kulturrådet utfordre til en vedvarende diskusjon om ulike kvalitetsforståelser.
Støtteordningene i Norsk kulturråd (særlig innkjøpsordningene for litteratur), momsfritaket og bokavtalen mellom partene i bokbransjen er bærebjelkene i den offentlige litteraturpolitikken, i tillegg til stipendene som gis gjennom Statens Kunstnerstipend og bibliotekvederlaget som utbetales kollektivt av Kulturdepartementet.
Det litterære feltet i Norge har sterke organisasjoner og foreninger. På litteraturfeltet er det nødvendig at Kulturrådet i sitt arbeid er i dialog med mange ulike typer organisasjoner og institusjoner, så som Nasjonalbiblioteket, NORLA og ulike typer skribent- og utgiverorganisasjoner.
Hovedsatsinger
- Styrke innkjøpsordningene og derigjennom legge til rette for at det skrives og utgis en mangfoldig litteratur av høy kvalitet på begge målformer som tilbys et bredt publikum gjennom folke- og skolebibliotekene. I perioden skal det finne sted en særskilt satsning på barn og unge gjennom skolebibliotekene og en videreutvikling av de digitale lisensene.
- Formidlingstiltak som, gjennom nye grep og satsninger, ønsker å nå publikumsgrupper med en sosial eller kulturell bakgrunn som gjør at de i liten grad oppsøker slike. Satsningen skal ha et særskilt blikk for utvikling av formidlingstiltak på steder i Norge hvor det er lite av dette i dag, og skal gjelde alle aldersgrupper.
- Arbeide for en bredde i sammensetningen i komiteer og utvalg på litteraturfeltet som tar hensyn til representativitet og legger til rette for gode diskusjoner rundt kvalitetsforståelser.
- Gjennom utforming av retningslinjer i ulike støtteordninger tilrettelegge for at miljø- og klimabelastning i forbindelse med bokproduksjon og litteraturformidling, enten denne foregår på festivaler eller i andre formater eller sammenhenger, blir minst mulig.
- Gå gjennom litteraturstøtteordningene og diskutere videre utvikling med relevante aktører i litteraturfeltet med bakgrunn i utviklingen på litteraturområdet og i evalueringen av litteraturordningene som legges fram 2019-2020. Foreslå og vedta nye retningslinjer og satsninger der det er aktuelt.
- Stimulere til oversettelse av samisk litteratur til norsk.
Virkemidler og støtteordninger
Kulturrådet ønsker å bidra til bredde, kvalitet og tilgjengelighet for litteratur på norsk. Innkjøpsordningene utgjør rundt tre fjerdedeler av samlet avsetning på litteraturområdet og omfatter ordninger for innkjøp av ny norsk skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier, samt litteratur oversatt til norsk. Innkjøp i disse ordningene medfører økte forfatter- eller oversetterinntekter, styrking og utvikling av redaksjonelle miljøer og tilgjengeliggjøring av litteratur i folkebibliotekene. Innkjøpsordningene er en hovedsatsning for Kulturrådet også videre.
På noen områder trengs imidlertid også annen støtte enn innkjøp av bøker for å opprettholde bredde og kvalitet i norsk litteratur. Kulturrådet har derfor noe økonomiske midler til prosjektstøtte, produksjonsstøtte, formidlingsstøtte og driftsstøtte. Under disse ordningene må det finnes rom for søkere som satser på nyskapende prosjekter som i noen tilfeller kan ha stor fallhøyde.
Økonomi
Fagområdets avsetning siste tre år:
|
Fagområde |
2018 |
2017 |
2016 |
|
Litteratur |
186, 995 mill |
177,900 mill. |
177,800 mill. |
Fagutvalg og søknadsvurdering
Faglig utvalg for litteratur, som er oppnevnt av Kulturrådet, har det overordnede ansvaret for litteraturområdet, og fatter vedtak i alle enkeltsaker unntatt innkjøpsordningene. Under produksjonsstøtteordningene for bildebøker og tegneserier, er det oppnevnt underutvalg som innstiller til fagutvalget.
Under innkjøpsordningene, der fagutvalget har ansvar for utforming av retningslinjer og prinsipielle avklaringer, er det følgende utvalg som er delegert vedtaksmyndighet for avgjørelser om innkjøp av enkelttitler:
- Vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur for voksne, prosa vedtar innkjøp av skjønnlitterær prosa for voksne (romaner og noveller).
- Vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur, lyrikk vedtar innkjøp av lyrikk.
- Vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur, dramatikk vedtar innkjøp av dramatikk.
- Vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge vedtar innkjøp av skjønnlitterær prosa for barn og unge.
- Vurderingsutvalget for ny norsk sakprosa for voksne vedtar innkjøp av sakprosa for voksne.
- Vurderingsutvalget for ny norsk sakprosa for barn og unge vedtar innkjøp av sakprosa for barn og unge.
- Vurderingsutvalget for oversatt litteratur vedtar innkjøp av oversatt skjønnlitteratur og sakprosa for voksne og barn og unge.
- Vurderingsutvalget for tegneserier vedtar innkjøp av nye norske tegneserier.
