Områdeplan for musikk
Tilskuddsordninger for det prosjektbaserte musikklivet er fondets viktigste oppgave på musikkområdet.
Vedtatt i rådsmøtet 25.09.19
Beskrivelse av feltet
Det frie, profesjonelle musikklivet er stort og sammensatt med betydelig spennvidde i form, uttrykk, aktører og markedsbetingelser. En stor andel av den nye og mest interessante musikkproduksjonen finner i dag sted utenfor institusjonene, drevet frem av utøvere og komponister på svært høyt nivå innenfor et stort sjangermangfold. Små og store arrangører og festivaler sørger for omfattende konsertvirksomhet over hele landet. Bransjen er profesjonell og godt organisert med etablerte systemer og aktører innen distribusjon, formidling, konsertvirksomhet, forlagsvirksomhet og medier. Musikk er del av verden, samfunnet og politikken. Musikk har grunnleggende verdi og betydning for mennesker og samfunn, og både knytter sammen og skiller individer og grupper i ulike fellesskap. Musikk bidrar til å fylle, men også skape, en offentlighet hvor publikum, kritikere og aktører forhandler om betydning og verdiene i musikk. Musikklivet er ikke unntatt fra deltakelse og ansvar i det lokale og globale samfunnet og økosystemene.
Det frie feltet i musikklivet har vokst over en lang periode, og samspillet mellom virkemidler, støtteapparat og infrastruktur stimulerer til stadig nyskaping og nyetableringer. Med økende mangfold, kvalitet, musikk- og bransjeutdanning og spesialiseringer i det frie musikklivet følger behov for mer profesjonelle produksjonsforhold og arbeidsvilkår. En rask bransjeutvikling, eksempelvis innen digitalisering av musikkdistribusjonen, nye pengestrømmer og markedstilpasninger, stiller nye krav til Kulturrådets virkemidler og en aktiv forvaltning.
Kulturrådets ansvar og rolle på området
Kulturrådet forvalter landets største støtteordninger på musikkområdet og har ansvar for å stimulere til utvikling i det frie profesjonelle musikklivet ved siden av de store institusjonene. I tråd med et overordnet kulturpolitisk ansvar, skal Kulturrådet bidra til at musikk av høy kvalitet innenfor et mangfold av uttrykk blir skapt, produsert og formidlet til flest mulig. Finansieringen følger et prinsipp om sjangerfrihet og skal fremme utvikling og handlingsrom til å produsere og formidle musikk i det frie feltet på profesjonelle betingelser. Kulturrådet har ansvar for at ordningene utvikles og blir tilpasset feltets og kunstnernes behov og uttrykksmuligheter, og at tilskuddene bidrar til kunstnernes økonomi og arbeidsforhold.
Tilskuddsordningene skal bidra til at bredden av nye og etablerte artister, komponister og formidlere har tilgang til offentlige tilskuddsmidler, og at publikum har tilgang til musikk og musikkens arenaer, i en offentlighet for fri ytring og meningsutveksling uavhengig av økonomisk, sosial og kulturell bakgrunn. Kulturrådet skal være oppmerksom på feltets ytterpunkter, det som ofte blir sett på som marginalt og som kan være viktige motstemmer i en bred ytringskultur.
Kulturrådets ordninger skal legge til rette for at kunstnerne på musikkfeltet kan skape ny innsikt i de kritiske utfordringene verden står overfor – som i spørsmålene om klima, naturgrunnlag og overlevelse. Musikklivets aktører må ha anledning til utfoldelse og organisering som reduserer utslipp og belastningen på økosystemene. Tilskuddsordningene for musikk må stimulere til og gi mulighet for å finansiere bærekraftig organisering av virksomhet, transport og infrastruktur.
Musikkproduksjon, konsert og turné
Kunstnernes skapende og utøvende virksomhet ligger til grunn for all innholdsproduksjon. Kulturrådet har et stort ansvar for at det gis rom for utvikling av nye musikkverk, og at det lages forskjellige former for produksjoner på et høyt profesjonelt nivå i alle sjangre gjennom støtteordningene for bestillingsverk og produksjon, for musikere og ensembler. Støtteordningene legger stor vekt på å øke formidlingen av nye og eksisterende verk og musikkproduksjoner, og skal gi utøvere, ensembler og grupper mulighet til konsertvirksomhet og turnéproduksjon gjennom musiker- og ensemblestøtte. Kulturrådet stimulerer plateselskapenes utgivelse av utøvere og komponisters produksjon gjennom publiseringsstøtten for musikkinnspillinger.
Konsertprogram – arrangører og festivaler
Kulturrådets har fått et stadig større ansvar for arrangør- og festivalfeltet med en betydelig økning i statlige midler til programmering gjennom arrangør- og festivalstøtte i store ordninger. Overføringen av knutepunktfestivalene til festivalstøtteordningen i 2016 har samlet statens ansvar for å stimulere arrangør- og festivalfeltet hos Kulturrådet. Tilskuddene på arrangør- og festivalstøtte styrker infrastrukturen for konsertfremføring i Norge og bidrar til at musikk i alle sjangre kan møte et stort publikum over hele landet og få verdi og betydning i offentligheten. Kulturrådet skal se hele arrangørfeltet i sammenheng og bidra til et mangfold av arrangører og festivaler, herunder også kvaliteten på konsertprogrammeringen og publikumsinteresse. Kulturrådet skal bidra til å utvikle helårsarrangørene og andre faste arrangører med stort konsertomfang, men det er samtidig et mål å fremme mangfoldet av gode arrangører gjennom tilskudd til nye arrangører, også på mindre steder.
Utvikling og dokumentasjon
I tillegg til støtteordningene for å skape og formidle musikk vil Kulturrådet bidra til å identifisere og stimulere til nye formidlings- og distribusjonsformer, forsøksvirksomhet, debatt og kritikk, nye medier og arenaer, samt nye bransjevilkår gjennom åpen prosjektstøtte (Andre musikktiltak). Det er et mål å bidra til dokumentasjon av utøvertradisjoner, musikkarv og nykomponert musikk gjennom tilskudd til innspilling, og bearbeiding, edisjon og digitalisering av musikkverk og materiale som kan gjøres allment tilgjengelig, for offentligheten, orkestre og fagmiljøer.
Barn og unge
Musikkproduksjon og innspillingsprosjekter for barn og unge er et satsingsområde på musikkfeltet. Musikk har stor uttrykksmessig og kulturell spennvidde og tar stor plass i barn og unges kultur og livsverden. Ett av formålene med tilskudd til musikkprosjekter er at det blir produsert og formidlet musikk med høy kvalitet til barn og unge. Det skal gis særlig oppmerksomhet til ulike og nye måter barn og unge kan involveres som subjekter i skapende musikalsk produksjon og musikkformidling i samarbeid med profesjonelle kunstnere. Kulturrådet er særlig opptatt av at musikkarrangementer og arenaer er åpne for og tar et faglig ansvar for barn og unge. Rådet vil bidra til at det skapes kritisk refleksjon om produksjon, musikkformidling og de unges tilgang til musikk. Satsingen er nedfelt i alle Kulturrådets musikkordninger.
Kirkemusikk
Kulturrådet gir betydelig støtte til profesjonelt prosjektarbeid og virksomhet i kirken fra flere tilskuddsordninger, men har i tillegg fordelt midler i en egen kirkemusikkordning siden 2005. Kirkemusikken er et stort og viktig område innenfor musikkfeltet, og musikk står i en særstilling blant kunstformene i kirken. Musikk berører mange sider av menneskelig erfaring og spiller en viktig rolle i menneskers livsfaser og i tro, og mening i livet. I 2018 vedtok Kulturrådet å overføre midlene fra Kirkemusikkordningen til de andre tilskuddsordningene for musikk fra og med 2020. En vil da behandle de enkelte typene søknader i de utvalgene som har best og mest relevant kompetanse. Kulturrådet skal sikre at kirkemusikken skal inngå i utviklingsperspektivene til alle tilskuddsordningene på musikk
Kunnskapsbasert forvaltning
Kulturrådets rolle og innsats på musikkområdet er basert på bred kompetanse i råd, fagutvalg og fagadministrasjon og opparbeidelsen av kunnskapsgrunnlag. For å innrette støtteordningene best mulig skal Kulturrådet blant annet ha dialog med aktørene i musikkfeltet, sikre bred og uavhengig kompetanse i alle utvalg, og legge forskningsbasert utredning og evalueringer til grunn. Kulturrådet vil videreutvikle kunnskapen om bransjen, musikklivet, og hvordan tilskuddene virker på utviklingen av musikkfeltet, kunstnerøkonomien og bransjeøkonomien. Telemarkforskning har utredet arrangørfeltet i 2019 på oppdrag fra Kulturrådet. Det gir innsikt i arrangørenes utfordringer og muligheter, og i musikkens vilkår på de offentlige arenaene. Kunnskapen er del av grunnlaget for Kulturrådets videre utvikling av arrangør- og festivalstøtte. Det gjennomføres dialogseminarer der en inviterer til innspill til arbeidet med utvikling av tilskuddsordningene, med ordningene for festivaler (2016), publiseringsstøtte (2017), regionale sentre for musikk (2017), bestillingsverk og produksjonsstøtte (2018), musiker- og ensemblestøtten (2019) samt arrangørstøtte i forbindelse med utvalgsmøter for arrangør- og festivalstøtte. Kulturrådet har fulgt opp Telemarkforsknings rapport fra 2016 om kirkemusikkfeltet, og legger om kirkemusikkordningen fra og med 2020.
Kunstnernes økonomi og produksjonsforhold
Tilskuddene fra Kulturrådet skal gi kunstnerne på musikkfeltet mulighet for profesjonelle produksjonsbetingelser og gode økonomiske rammevilkår. Det er et mål å gi tilstrekkelig finansiering til prosjektene som støttes, slik at de kan gjennomføres og honorere kunstnere på et profesjonelt nivå.
Driftsstøtte til organisasjoner og virksomheter
Kulturrådet har fått et økt ansvar for forvaltning av virksomhets- og driftsstilskudd til en rekke organisasjoner og virksomheter på musikkfeltet. Kulturrådet skal aktivt følge opp at driftsstøttemottakerne utvikler virksomhetene i tråd med de faglige målene som er satt.
Hovedsatsinger og innsatsområder
- Ny musikk, verk og produksjoner – økt produksjon og formidling til publikum
- Bidra til programmeringskompetanse og bedre rammevilkår for arrangører over hele landet
- Produksjon og formidling av musikk av høy kvalitet til barn og unge
- Styrket kunnskap om utviklingen i musikkfeltet
Virkemidler og støtteordninger
Kulturrådet bidrar med tilskudd til produksjonssiden og formidlingssiden, og til dokumentasjon og bevaring i musikkfeltet.
Bestillingsverk og produksjonsstøtte
Tilskudd til honorar og kostnader til komponister og utøvere av verk og musikkproduksjoner. Ordningen skal støtte dagens ulike måter å skape og produsere musikk på. Ordningen legger vekt på kunstnerisk kvalitet i verkene og musikkproduksjonene og på kvaliteten i framføringene, samt merbruk av verk og konsertproduksjoner.
Fonograminnspillinger
Tilskudd til innspilling og utgivelse av musikk som det er et særskilt behov for å støtte, eller som det av musikkhistoriske grunner er viktig å sikre blir dokumentert og tilgjengeliggjort. Ordningen gir tilskudd til innspilling av komponert musikk, orkesterverk og elektroakustiske verk av komponister i Norge, kvalitetsproduksjoner for barn og unge, innspillinger som dokumenterer utøvertradisjoner, samt innspillinger som dokumenterer et kulturelt mangfold i Norge.
Publiseringsstøtte for musikkinnspillinger
Tilskudd til ferdige musikkutgivelser i alle sjangre i digitalt eller fysisk format med musikk av norske utøvere og/eller opphavere. Ordningen skal bidra til at musikk i Norge av høy kvalitet blir dokumenter, utgitt, tilgjengeliggjort og formidlet.
Andre musikktiltak
Tilskudd til prosjekter som faller utenfor Kulturrådets øvrige støtteordninger. Tilskuddene skal bidra til utvikling og dokumentasjon, så som kunstnerisk utprøving av nye ideer, konsepter og metoder, workshops, seminarvirksomhet, prosjekter for og med barn og ungdom, dokumentasjon og utgivelse av allmenn faglitteratur om musikk. Det gis også støtte til tiltak som bidrar til bevaring og formidling av musikkarven i Norge.
Musiker- og ensemblestøtte
Ordningen gir tilskudd til turnévirksomhet og konsertproduksjon, styrke utviklingsmuligheter, økonomiske rammevilkår og profesjonelle betingelser for produksjon og formidling for musikere og ensembler Ordningen er slått sammen av de tidligere ordningene Musikerordningen og Tilskudd til musikkensembler.
Arrangørstøtte musikk
Ordningen gir tilskudd til arrangører over hele landet med et offentlig konserttilbud. Tilskuddene skal bidra til at ulike typer arrangører får mulighet til å utvikle og profilere seg med programmering på høyt nivå. Ordningen skal blant annet ivareta helårsarrangører med utviklings- og planleggingsbehov, nye arrangører og arrangører på mindre steder
Festivalstøtte
Tilskudd til musikkfestivaler i Norge med offentlige konserter som sitt primære virkeområde, som arrangeres årlig eller annethvert år og varer i minst to dager. Det gis prioritet til festivaler som mottar offentlige tilskudd fra egen region.
Kirkemusikk
Tilskudd som bidrar til å utvikle kirken som konsertarena og fornye musikkarbeidet i kirken. Kirkemusikkmidlene blir overført til øvrige tilskuddsordninger for musikk i 2020. Disse vil til sammen ivareta de samme formålene og mulighetene som kirkemusikkordningen gjorde. Kirkemusikkordningen opprettholdes i 2019 for søknader om støtte til prosjekter i 2019.
Driftsstøtte
Kulturrådet gir tilskudd til drift av organisasjoner, faste virksomheter og samarbeidsnettverk.
Fagutvalg og søknadsvurdering
Kulturrådet har fire musikkutvalg. Utvalgene er sammensatt slik at hvert utvalg har kompetanse innenfor alle sjangerområder og de gjeldende bransjeforholdene for hver av ordningene:
Musikkutvalget for bestillingsverk, produksjon og andre musikktiltak
Utvalget har ansvar for overordnede saker som områdeplaner, fordelingsbudsjett og retningslinjer for tilskuddsordningene. Utvalget behandler søknadene til ordningene for bestillingsverk og musikkproduksjon, andre musikktiltak, samt driftstøttesøknadene for musikkvirksomhetene i Kulturfondet.
Musikkutvalget for musiker- og ensemblestøtte
Utvalget behandler søknadene til ordningen for musiker- og ensemblestøtte.
Musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte
Utvalget behandler søknader til ordningene for musikkfestivaler, arrangører og kirkemusikk.
Musikkutvalget for innspillings- og publiseringsstøtte
Utvalget behandler søknader til ordningen for publiseringsstøtte for musikkinnspillinger og søknader om fonograminnspilling.
Medlemmer av samtlige fagutvalg oppnevnes av rådet.
