Kulturrådets områdeplan for tidsskrift og kritikk 2022 - 2024
Her finner du Kulturrådets områdeplan for tidsskrift og kritikk.
Beskrivelse av feltet
Kunst- og kulturtidsskriftene har en viktig, men politisk undervurdert betydning for kultur- og samfunnslivet. De bygger broer mellom kunnskaps- og forskningsmiljøer i akademia, aktører i kunst- og kulturfeltet, samfunnet og allmennheten.
Kunst- og kulturuttrykk er ytringer som reflekterer tiden, stedene og offentlighetene de oppstår og virker i. Tidsskriftene formidler, fortolker og kritiserer bredden av kunstens og kulturens formuttrykk, idétilfang og tematikker. De skal bidra til interesse for og debatt om kunst og kultur.
Medie- og offentlighetsbildet tidsskriftaktørene og kulturkritikerne virker i, er preget av store utfordringer knyttet til ytringsrom og debattklima. På den ene siden åpner internett og sosiale medier for at nye stemmer slipper til i stort omfang. På den andre siden avskjæres andre. Ensretting og ekkokamre oppstår på noen av internettplattformene. Men når ytringsrommet er større enn noensinne, oppstår også muligheten for økt interesse og engasjement for kunstens og kulturens uttrykk og ytringer. Kulturtidsskriftene kan både gi rom til og anerkjennelse av nye stemmer, og være moderator for meningsbrytningene i det offentlige rom.
Tidsskriftene skaper og utøver faglige og kulturelle menings- og identitetsdannelser. Historisk og i dag har tidsskriftene en sentral rolle i å konsolidere, utvikle og kommunisere kulturelle identiteter, og samtidig utfordre og stille spørsmål ved bestående identiteter. Gjennom tidsskriftkulturen i Norge modnes spekteret av stemmer som konstituerer og gir mening til begrepet mangfold. Fordi tidsskriftene i mindre grad enn større medier har hatt krav om kommersiell suksess har de også hatt rom for å hente frem flere interessegrupper, emner og stemmer. Slik bidrar de også til å ivareta et meningsmangfold. I tidsskriftredaksjonenes faglige og mellommenneskelige fellesskap rustes et mangfold av stemmer til å møte en større og formativ felles offentlighet. Skal man oppnå dette, kreves oppsøkende virksomhet, justerte kriterier og normkritisk vurdering av søknader.
En åpen og inkluderende meningsutveksling fordrer frie ytringer og en ytringskultur preget av anerkjennelse, gjensidig respekt og frimodighet. Når disse vilkårene trues eller utsettes for press, blir tidsskriftene og kritikken viktig for å bidra til at bredden og underskogen av stemmer og kulturer slipper til og brynes mot andre.
Når kulturjournalistikken i nasjonale og regionale medier er svekket, og behovet for løpende dekning av kunst- og kulturlivets aktører, produkter og hendelser øker, forsterkes kulturtidsskriftenes ansvar for å dokumentere, kritisere og kommentere viktige hendelser innen en stor bredde av sjangre.
Feltet har et stort utviklingspotensial. Økonomisk handler dette om salg, markedsføring, formidling, distribusjon og nettverksbygging. Stabile og gode inntekter er avgjørende. Nye roller og oppgaver gir nye redaksjonelle utviklingsbehov og muligheter. Det er et mål å oppnå gode vekselvirkninger mellom ulike publiseringskanaler. Det er videre et mål at alle fagfelt og geografiske områder hvor kunst og kultur skapes og utøves, dekkes av kulturjournalistikk og kritikk.
Feltets infrastruktur har betydelige mangler. Tidsskrift, skribenter og kritikere er lite virksomme flere steder i landet og dekningen er i hovedsak innrettet mot det sentrale østlandsområdet, særlig av performative kunstuttrykk.
Kulturrådets ansvar og rolle på området
Kulturfondet er den viktigste statlige finansieringskilden til den frie og prosjektbaserte delen av norsk kunst- og kulturliv, og bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Behov for stabilitet og langsiktighet i kulturfeltet balanseres med behov for endringer og nye initiativ.
Tilskuddsordningen tidsskrift og kritikk (TTK) i Norsk kulturfond omfatter ulike typer tidsskrift og ukes- eller månedsaviser, på papir eller nett og andre typer publiseringskanaler som podkast og video. Tilskuddsordningen forholder seg også til enkeltkritikere, skribenter og kulturaktører som utvikler prosjekter, arrangementer eller faglige bidrag til det offentlige ordskiftet. Ordningen skal legge til rette for og oppmuntre til refleksjon, kunnskap og debatt om kunst og kultur i norsk offentlighet, og motvirke motsetningsforholdet mellom økt produksjon og bred kulturbruk på den ene siden og en presset kulturdekning i dagsmediene på den andre.
Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk er eneste statlige tilskuddsordning spesifikt for denne delen av mediefeltet. Den statlige presse- og mediestøtten gis til aktører som har til formål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten. Det private fondet Fritt Ord er en vesentlig kilde til finansiering og anerkjennelse av feltet og aktørene. Enkelte kommuner og fylkeskommuner tar også ansvar for denne delen av kunst- og kulturlivet, men i begrenset omfang. Kulturrådet vil styrke tidsskriftenes og kritikkens bidrag til kunstens og kulturens samfunnsoppdrag.
Tidsskriftene mangler bærekraftige og landsdekkende strukturer for distribusjon og formidling. Bibliotek, litteraturhus og andre institusjoner i kunst- og kulturfeltene er potensielle samarbeidspartnere. Disse arenaene kan gi tidsskrift og kritikk større oppmerksomhet, distribusjon økt anerkjennelse. Kulturrådet vil bidra til at eksisterende nettverk, strukturer og knutepunkt nasjonalt og regionalt tar i bruk og formidler tidsskrift og kritikk.
Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk skal bidra til et bredt, inkluderende og engasjert ordskifte om kunst og kultur i norsk offentlighet. Tidsskriftene og den kritiske samtalen utvikler seg best når kulturtilbudet er åpent og tilgjengelig og samlet favner ulike kulturer. Dette er nært forbundet med tidsskriftenes og kritikkens funksjon innad i ulike fellesskap og fagmiljøer. I et demokratiperspektiv er mangfold tilsvarende viktig, når kulturer skal samvirke, lære av hverandre og forhandle konflikter som materiale for samfunnsutvikling.
Faglig utvalg for tidsskrift og kritikk ønsker mer nordisk og internasjonal utveksling, og at diskusjoner og drøftinger får impulser fra sine nære omgivelser. Kulturrådet i samarbeid med kompetente fagmiljøer og bransjeorganisasjoner involvere redaksjoner, skribenter og kritikere i fag- og utdanningsmiljøer i større regionale sentra for å rette på dette.
Hovedsatsinger 2022-2024
I Kulturrådets strategi for 2021–2024 er det valgt to satsingsområder for å sikre at Kulturfondets formål innfris:
- Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser
(herunder kunst og kultur for og med barn og unge) - Større ytringsrom – friksjonsfylte fellesskap
Med henvisning til strategien og beskrivelsen av feltet tidsskrift og kritikk over, løftes følgende hovedsatsninger for det visuelle kunstfeltet i perioden:
- Fortløpende oppdatere styringsdokumenter, i særdeleshet retningslinjer, med tanke på å tydeliggjøre kulturelt mangfold, et større ytringsrom og fellesskapskultur som sentrale størrelser i Kulturrådets forvaltning av ordningen Tidsskrift og kritikk
- Bruke prosjekt- og arrangementsstøtten i særdeleshet til å stimulere underskogen av ideer, forsøk og formidlingsgrep som kan mønstre bredden av perspektiver på utfordringene knyttet til mangfold og ytringskultur
- Proaktivt oppsøke og etablere gode relasjoner med aktuelle minoritetsmiljøer for å opplyse om ordningen og veilede med henblikk på søknader
- Bruke informasjons- og veiledningsmøter til å løfte betydningen av at tidsskriftaktører og kritikere inntar en tydeligere rolle i både kulturinnterne og offentlige debatter om kulturelt mangfold og ytringskultur
- Initiere seminarer/webinarer, i samarbeid med bransjeorganisasjoner og kunst- og kulturinstitusjoner, som omhandler mangfold og ytringskultur, og som bidrar til å plassere tidsskrift som sentral aktør i det offentlige ordskifte rundt disse tematikkene
- Følge utviklingen og eventuelt initiere tiltak knyttet til bærekraft slik begrepet forstås med hensyn til klima- og miljø, økonomi og sosiale og kulturelle forhold.
Virkemidler og tilskuddsordninger
Tilskuddsordningen tidsskrift og kritikk utgjør rådets viktigste virkemidler for å nå målene for feltet. I tillegg arrangerer Kulturrådet konferanser, seminarer og dialogmøter med feltets aktører, besøker arenaer rundt omkring i landet og deltar i debatter.
Tilskuddsordningen tidsskrift og kritikk har tre delordninger:
Produksjon: Ivaretar aktørenes ulike behov for redaksjonell utvikling, administrasjon, formidling, distribusjon, forretningsmessige utfordringer og strategiske interesser.
Prosjekt: Ivaretar aktørenes behov for kortsiktige prosjekter og satsinger innenfor rammen av tilskuddsordningens formål.
Arrangement: Ivaretar aktørenes behov for arrangementer som formidler eller går i dialog med publikum og interessenter om det redaksjonelle innholdet
Norsk kulturfond har også en rekke tverrgående og tverrfaglige ordninger som kommer feltet tidsskrift og kritikk til gode. Disse omfatter:
Arena – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur, Gjesteoppholdsstøtte for arenaer, arrangører og festivaler, Tverrfaglige tiltak – prosjektstøtte, Tverrfaglig kulturvirksomhet, Aspirantordningen, Kulturvern - faglitteratur, Kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling, Sakprosa for barn og unge, Sakprosa for voksne.
Fagutvalg og søknadsvurdering
Innen tidsskrift og kritikk er det ett fagutvalg som vurderer søknader og fatter vedtak. Utvalget er oppnevnt av rådet for to år av gangen.
Faglig utvalg for tidsskrift og kritikk består av syv medlemmer som dekker områdene scenekunst, film, visuell kunst, musikk, litteratur, kulturvern/kulturarv, mediefag, kunst- og kultur for barn og unge og tverrfaglige kunst- og kulturuttrykk.
Rapporter, utredninger og annen bakgrunnsinformasjon
Her finnes mer informasjon om feltet og tilskuddsordningene:
Utredningen Kulturtidsskriftene