Områdeplan for tidsskrift og kritikk
I dagens offentlighet er kulturtidsskriftene og kritikken grunnleggende når bredden av humanistisk tenkning, forskning og ulike kunst- og kulturpraksiser, drøftes og brytes mot utviklingstrekk og verdier i resten av samfunnet.
Beskrivelse av feltet
I dagens offentlighet er kulturtidsskriftene og kritikken grunnleggende når bredden av humanistisk tenkning, forskning og ulike kunst- og kulturpraksiser, drøftes og brytes mot utviklingstrekk og verdier i resten av samfunnet.
Kulturtidsskriftene diskuterer kunnskapen, teorigrunnlaget og erfaringene i et fag-, kultur, eller temaspesifikt felt, og formidler dette i egnede kanaler og sjangre til ulike typer offentligheter. Tidsskriftene kjennetegnes av dedikerte redaksjonelle miljøer med et godt og praksisnært kunnskaps- og referansegrunnlag og en evne til fornyelse som samsvarer med utviklingen på de respektive feltene.
Den uavhengige kunst- og kulturkritikken analyserer, fortolker, perspektiverer og kommenterer kunstverk og overordnede kulturelle utviklingstrekk og er slik en premissleverandør for en levende kritisk offentlighet.
Behovet for innsikt og debatt er stort, men kulturjournalistikken og kritikken svekkes likevel i ulike nasjonale medier, og slik kan det oppstå en mangel i vilkåret for den kritiske offentlige samtalen.
Med internett og sosiale medier både utvides og fragmenteres det offentlige rom. Flere stemmer kan slippe til i åpen demokratisk meningsutveksling, likevel pågår også mange viktige kulturdebatter i mindre og lukkede rom. Samfunnet har bruk for begge deler. Men utfordringen er å ivareta et felles offentlig rom for kunnskap og debatt.
Det bør legges til rette for at redaksjonelle miljøer og utøvere av kritikerfaget løpende kan utvikle seg faglig og profesjonalisere sine virksomheter, med hensyn til eierskap, næringsaspekter, inntektsgrunnlag, og kompetanse i ulike medie- og kommunikasjonskanaler.
Tidsskriftene og kritikken har vært lavt prioritert i kulturpolitikken. I tillegg til den uheldige signaleffekten og lave anerkjennelsen som kan følge av dette, har feltet ikke tatt del i veksten som har vært i produksjons- og formidlingsmiljøene for kunst og kultur.
Forankret i gode redaksjonelle miljøer, et tidsmessig virkemiddel- og formidlingsapparat og forutsigbare rammebetingelser, kan kunst- og kulturtidsskriftene og kritikken bli den pådriveren både fagfeltene og samfunnet trenger for fordypning, analyse og kritisk refleksjon i en større felles offentlighet.
Kulturrådets ansvar og rolle på området
Som følge av Lov om Norsk kulturråd og i samsvar med egen strategi har Kulturrådet et ansvar for at aktører gis gode utviklingsvilkår, at kunst- og kulturtilbudet reflekterer mangfoldet i befolkningen, at det gjøres allment tilgjengelig og at ytringskulturen beskyttes og ivaretas som premiss for demokratisk deltagelse og utvikling av samfunnet.
Det påhviler Kulturrådet et ansvar for at ytringskulturen er fri og uavhengig av skiftende politiske myndigheter, økonomiske betingelser eller særinteresser.
Ordningen skal bidra til utvikling og opprettholdelse av de norske målformene og stimulere til et mangfold av ytringer i norsk offentlighet.
Gitt omstillingstakten i medie- og offentlighetsfeltet vil det være viktig å følge utviklingen med henblikk på konsekvenser og muligheter for tidsskriftene og kritikken.
Et godt forsknings- og kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for tidsskriftenes og kritikkens omdømme og virke. Som ledende fagmiljø og samfunnsaktør har Kulturrådet et ansvar for å bidra til at dette forsknings- og kunnskapsgrunnlaget utvikles og ivaretas.
Hovedsatsinger
- Sikre ressurser og tverrfaglig forankring i Kulturrådet slik at utviklingsbehov og ambisjoner i områdeplanen kan realiseres.
- Bidra til at feltet profesjonaliseres, blant annet gjennom kompetanseutvikling, utvikling av bærekraftige forretnings- og eierskapsmodeller, samarbeid mellom kunst- og kulturinstitusjoner og arrangører, og utvikling av nye kanaler og plattformer for distribusjon og formidling.
- Legge til rette for forsøk og eksperimentering i sjangre, formater, formidlingsmåter og deltagelse.
Virkemidler og støtteordninger
Kulturrådet vurderer det hensiktsmessig å samle virkemidler og tilskuddsformer i en ordning:
Produksjonsstøtte
Ordningen skal gi støtte til enkeltpersoner eller virksomheter som har produksjon og formidling av tidsskrift og kritikk som formål og kjerneaktivitet. Det kan søkes om ettårig eller flerårig støtte.
Prosjektstøtte
Ordningen er innrettet på kompetanse- og utviklingstiltak, eller forsøk som ligger utenfor regulær kjernevirksomhet.
Arrangørstøtte
Ordningen skal støtte arrangører som etter avtale og program kan bidra til styrking av kunst- og kulturkritikken, debatten og den kritiske refleksjonen om kunst- og kultur i norsk offentlighet.
Fagutvalg og søknadsvurdering
Faglig utvalg for tidsskrift og kritikk forvalter et overordnet ansvar for det nasjonale feltet og behandler søknader som faller inn under formålet i denne tilskuddsordningen. Det forutsettes at utvalget som kollegium kjenner hovedtrekk og viktige impulser fra forskning, praksiser og vilkår for feltet internasjonalt.
Foreliggende områdeplan er utvalgets styringsdokument. Utvalget tar etter behov initiativ til å justere feltbeskrivelser, satsinger og ordningsprofil