Mål 5: Styrke internasjonalt samarbeid
I Kulturrådets strategi er et av målene å styrke internasjonalt kultursamarbeid på tvers av grenser om samfunnsaktuelle tema som demokrati, inkludering og involvering, som bidrag til samfunnsutviklingen lokalt og regionalt.
5.1 Utvikle og samordne virkemidler som tilrettelegger for internasjonalt samarbeid
Kulturrådet har i 2021 bidratt inn i KUD og UDs arbeid med å utvikle en internasjonal strategi for kulturpolitikken, gjennom deltakelse i høringsmøter og skriftlige innspill.
Kreativt Europa
2021 markerte første år i ny programperiode for EUs kulturprogram, Kreativt Europa. Perioden varer fra 2021 - 2027 og tilskuddet til kulturproduksjoner og samarbeid har økt betraktelig fra forrige programperiode. Veiledning og de fleste informasjonsmøter har foregått digitalt i løpet av året, men konferansen Kultur over grenser der Kulturrådet var en av hovedarrangørene i samarbeid med blant andre Norsk Kulturforum og Forskningsrådet ble gjennomført fysisk i oktober med deltakelse av en rekke representanter fra sektoren.
I 2021 var det 10 søkere som prosjektledere til ordningen og 57 søkere som partnere fra Norge til samarbeidsprosjekter i Kreativt Europa. Desken hadde en rekke digitale veiledningsmøter og informasjonsmøter gjennom året.
Internasjonalt samarbeid har blitt styrket gjennom Kreativt Europa i 2021. Ordningen er klart et effektivt og godt virkemiddel for å få flere norske kulturaktører involvert i internasjonalt kultursamarbeid. Den geografiske spredningen er god, og det er både prosjektleder - og partnersøkere fra hele landet.
EØS-midlene
Pandemien har vedvart i hele 2021 og påvirket arbeidet med EØS-midlene. Kulturrådets anser de internasjonale virkemidlene som viktigere enn noen gang i et stramt marked. Arbeidet som norsk programpartner i de åtte kulturprogrammene har derfor fortsatt med stor styrke. Prosjektimplementering har i stor grad blitt utsatt på grunn av pandemien, og vi forventer høy aktivitet i 2022. Med bakgrunn i at Norge gjenopptok forhandlinger med Ungarn om EØS-midlene ble det lagt ned et stort arbeid i å utvikle et kulturprogram på kort tid. Da forhandlingene med Ungarn ble avsluttet som følge av uenighet om forvaltningen av midler til sivilt samfunn ble alle EØS-program i Ungarn avsluttet.
2021 var et aktivt år innenfor EØS-midlene, med 12 ulike utlysninger hvor norske aktører kan delta som partnere, til tross for pandemi og reiserestriksjoner har det vært stor interesse for å delta i internasjonale prosjekter. Det er et høyt antall norske kulturaktører som er med som partnere i prosjektsøknader. Av 140 norske partnere som har fått innvilget midler så langt i perioden kom de fleste til i 2021. For å nå ut har Kulturrådet har vært aktive digitalt og har arrangert ni on-line arrangementer om EØS-midlene som har vært strømmet og på Facebook. Dette har ført til synlighet overfor nye grupper.
Internasjonalt samarbeid har blitt styrket og spilt en viktig rolle under pandemien. Dette ser vi spesielt i samarbeidslandene våre som ikke har kompensasjonsordninger på linje med de norske. Ordningene har blitt mer kjent og er etterspurt.
Det er flere utviklingstrekk som gjør seg gjeldende: Utviklingen av digitale samarbeidsformer har fortsatt som følge av nedstengning under pandemien. Aktørene melder samtidig at dette ikke kan erstatte det essensielle ved å møtes fysisk og lage internasjonale kulturprosjekter sammen. Vi ser også at anti-demokratiseringstendenser preger deler av det europeiske samarbeidsfeltet og utgjør en trussel mot den frie kunsten og ytringsrommet for kulturarbeidere. Dette er noe som norske aktører også merker i sterkere grad, når de jobber utenlands. Dette gjelder også for noen av EØS-landene.
Kulturrådet koordinerte i 2021 en rapport på vegne av alle norske programpartnere under EØS-midlene om erfaringer i programutviklingen for inneværende EØS-periode. Dette vil være med som et underlag i arbeidet med å forberede ny programperiode i 2022.
Norsk – islandsk kultursamarbeid
Norsk-islandsk kultursamarbeid skal bidra til et mangfoldig kultursamarbeid mellom Norge og Island. Midlene disponeres i samråd mellom Kulturrådet og det islandske kulturdepartementet.
Kulturrådet og det islandske kulturdepartementet innvilget 14 av 45 søknader til norsk-islandsk kultursamarbeid i 2020. Søknadsrammen var 1,76 millioner kroner, mens søknadssummen var 6,6 millioner kroner. Ordningen ser ut til å nå ut til aktuelle søknadsgrupper, og fyller intensjonen om å skape mer samarbeid mellom Norge og Island.
Se tabell for norsk-islandsk kultursamarbeid
Tilskudd til internasjonal formidling fra Norsk kulturfond
Tilskudd fra Norsk kulturfond til turneer, gjestespill, gjesteoppholdsstøtte, festivalstøtte, internasjonale samproduksjoner og billedkunstmønstringer legger i en normalsituasjon grunnlag for omfattende internasjonal utveksling. Koronasituasjonen og stengte grenser har imidlertid ført til at svært mange planlagte framføringer, gjesteopptredener og samarbeid med aktører i utlandet i 2021 er blitt utsatt eller avlyst.
Nedgangen i internasjonale gjester til litteraturarrangement var i 2021? markant, og de som har deltatt har primært vært fra nordiske land. En rekke litteraturfestivaler har imidlertid gjennomført digitale arrangement med internasjonale gjester i 2021. Noe av utenlandsturneringen for artister og musikere fra Norge og utenlandske artisters besøk til festivaler og konsertarenaer i Norge ble tatt opp igjen sommer og høst 2021, før ny smittebølge igjen stoppet internasjonal utveksling.
Forsikring av innlånt kunst
I 2021 ble det behandlet og gitt tilskudd til to søknader fra museer om tilskudd til kjøp av privat forsikring for gjenstander som lånes fra utlandet til utstillinger i Norge. Dette var færre enn forventet ut fra forhåndsinnmeldinger fra fem museer om i alt ti utstillinger i 2021, som var det første året for denne nye tilskuddordningen, som forvaltes av Kulturrådet. Grunnet pandemien var det stor usikkerhet knyttet til gjennomføring av museenes utstillingsplaner, og mange utstillingsplaner ble endret.
Østersjøsamarbeidet
På vegne av Norge innehar Kulturrådet rollen som Chair i Council of the Baltic Sea States' underkomite Baltic Region Heritage Committee (BRHC) i forbindelse med Norges formannskapsperiode i Østersjøsamarbeidet 2021-2022. En hovedoppgave i 2021 var å arrangere det syvende Baltic Region Heritage Forum sammen med Riksantikvaren, kalt Oslo Forum - Cultural Heritage in a Changing Climate.
Norge har formannskapet i BRHC fra juni 2021 til juni 2022. Flere digitale møter er gjennomført med deltagere fra Østersjøområdet. Oslo Forum ble avholdt som en digital forskerkonferanse 28.-30. september. Over 30 fagfolk, forskere og klimaaktivister holdt innlegg. Konferansen ble strømmet fra Norsk Maritimt museum, hadde i overkant av 700 seere.
Til tross for at man ikke har kunnet møtes fysisk har man greid å holde god kontakt med samarbeidspartnerne i BRHC-samarbeidet. Arbeidet med klima og kulturarv videreføres i komiteen. En forum-publikasjon lanseres i 2022. Det vurderes å opprette en internasjonal arbeidsgruppe om klima og kulturarv.
Det internasjonale dokumentarvregisteret
Den norske komiteen for verdens dokumentarv (MoW - Memory of the World) har behandlet én søknad til i 2021. Kulturrådet er sekretær for komiteen. Søknaden fra Gulen kommune om å innskrive den eldste komplette utgaven av Gulatingsloven, Rantzau-boka, til MoW ble støttet av komiteen. Avgjørelsen om boken blir innskrevet i MoW kommer i 2022. Det lyses ut en ny nominasjonsrunde for det norske registeret i 2022. Komiteen jobber med å sikre at registeret oppleves som representativt og relevant.
Utførsel og innførsel av kulturminner
Kulturrådet har ansvar for forvaltning og koordinering av søknader om utførsel av kulturgjenstander, der tolv vedtaksinstitusjoner på ulike fagområder har ansvar for vurdering av de enkelte søknadene. Knyttet til oppdraget deltok Kulturrådet som observatør i statspartsmøtet om UNESCO 1970-konvensjonen om tiltak for å hindre ulovlig handel med kulturgjenstander. Det ble også gjennomført et digitalt møte med det svenske Riksantikvarieämbetet om deres erfaringer med tilsvarende utførselsordning.
I 2021 jobbet Kulturrådet også med å revidere en veileder til vedtaksinstitusjonene er under arbeid. Dette har synliggjort også behov for rolleavklaringer, regelverksavklaringer, mer veiledning og nytt søknadsskjema.