Visuell kunst
Rådets tilskuddsordninger for det visuelle kunstfeltet har som mål å øke kvaliteten, profesjonaliteten og mangfoldet i kunstproduksjonen og kunstformidlingen i Norge. Tilskuddene skal bidra til bedre arbeidsvilkår for kunstnere, og til å styrke arrangørene slik at kunsten får en tydeligere plass i samfunnet.
Fondets totale budsjettramme på det visuelle kunstområdet var i 2021 på 75,8 mill. kroner. I tillegg ble det bevilget 15 mill. kroner i koronastimuleringsmidler. Av 1284 innkomne søknader mottok 631 tiltak og prosjekter tilskudd i 2021.
Konsekvenser av pandemien og virkning av koronastimuleringsmidler
Koronapandemien har også i 2021 hatt en markant innvirkning på det visuelle kunstfeltet. På den ene siden har enkelte kunstnere opplevd gode salgstall, både på nett og i galleriene. På den andre siden har det store flertallet av kunstnere, kritikere og kuratorer opplevd reduserte muligheter til å stille ut, selge kunst, reise og samhandle. Det internasjonale nettverksarbeidet er sterkt redusert. Ikke minst unge og nyutdannede kunstnere har vært påvirket av dette. Rådet har vært opptatt av å vise fleksibilitet og støtte kunstnernes og arrangørenes mange gode initiativ for å opprettholde kunstproduksjonen og finne alternative visningsmuligheter, bl.a. i egne atelierer, på nett og utendørs. Rådet er bekymret for den langsiktige virkningen av manglende faglige møteplasser og følger situasjonen nøye.
Billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer har vist stor oppfinnsomhet og tilpasningsevne under pandemien. Mange har sett på forsinkelser og nedstengning som en mulighet til fordypning og tilbakeblikk. Tildelingene i 2021 viser også en stor interesse for miljø- og identitetspolitiske spørsmål. Også globalisering, avkolonisering og kunstnernes livsvilkår (bl.a. under pandemien) har vært tema for mange kunstprosjekter. Stengte gallerier har gitt en flaskehals-effekt ved de mest etablerte visningsstedene i de største byene. Dette har ført til økt utstillingsaktivitet på lokale og regionale visningssteder i hele Norge. I 2021 foregikk 75% av de prosjektene som mottok prosjektstøtte utenfor Oslo. Prosjektstøtte visuell kunst, kunstnerassistentordningen og kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling, viser en markant overvekt av kvinnelige søkere. Dette gjenspeiles blant de som mottar tilskudd.
Ekstraordinære koronastimuleringsmidler, både bevilgede i 2021 og rest fra 2020, innebar bl.a. at prosjektstøtten ble styrket med 15,4 mill. kroner. Med økningen fikk 48% av søkerne støtte mot normalt rundt 35%, og tildelingene kom opp i 26% av de omsøkte midlene, en økning på rundt 5% fra tidligere år.
Arrangørstøtte i endring
Rådets engasjement i arrangørleddet i det visuelle kunstfeltet er i endring. Utfasing av fondets driftsstøtteordning førte til at 21 kunsthaller, kunstnerorganisasjoner og andre arrangører ble overført til andre poster på statsbudsjettet fra 2021. Samtidig ble tilskuddsordningen arrangørstøtte for kunstnerdrevne visningssteder og festivaler omgjort til arrangørstøtte visuell kunst, med en mer åpen profil med muligheter for langsiktig virksomhetstilskudd og utviklingstilskudd for inntil tre år. Rådet ønsker på sikt å styrke arrangørstøtten, slik at flere arrangører kan motta arrangørstøtte.
Også utstyrsstøtten til fellesverksteder og gjestekunstordninger fikk nye retningslinjer i 2021. Et av formålene var å gjøre ordningen tilgjengelig også for søkere utenfor de store byene, noe man så resultater av i søknadene til ordningen.
Forskning og satsinger
Kunstnerassistentordningen ble i 2021 evaluert av Telemarksforskning. Rapporten vil bli lansert på et offentlig seminar våren 2022. Rådet vedtok i 2021 å iverksette en evaluering av hele porteføljen på det visuelle kunstfeltet, for å se om ordningene i tilstrekkelig grad oppfyller Kulturfondets formål og behovene i feltet. Rådet bevilget i 2021 midler til tre felles satsinger på det visuelle kunstområdet; 1,35 mill. kroner til mangfold, 1,6 mill. kroner til et pilotprosjekt for formidling av kunst- og kunstnerbøker, og 400 000 kroner til en første utredning av de mulighetene og utfordringene som ligger i håndteringen av samlinger og arkiver etter avdøde kunstnere.