Litteratur
Gjennom Kulturfondets ordninger for litteratur legger rådet til rette for at det blir produsert og utgitt en mangfoldig litteratur av høy kvalitet på begge målformer, og at denne litteraturen formidles til et bredt publikum i hele landet og blir gjort tilgjengelig for lesere gjennom folkebibliotekene.
Fondets totale budsjettramme på litteraturområdet var i 2021 på 182 mill. kroner. Av disse midlene utgjorde innkjøpsordningene, inkludert skolebiblioteksordningen og distribusjon, 156, 5 mill. kroner. På denne budsjettrammen ble det I tillegg bevilget 15 mill. kroner i koronastimuleringsmidler. På tilskuddsordningene kom det inn 325 søknader, og 232 tiltak og prosjekter mottok tilskudd.
Se innkjøpte titler i innkjøpsordningen for litteratur 2018–2021
Konsekvenser av pandemien og virkning av koronastimuleringsmidler
Skriving og utgivelse av ny litteratur på norsk har i stor grad fortsatt som før under koronapandemien, men forfatternes og andre opphaveres fremføringsinntekter har falt. Formidlingsarrangement og litteraturfestivaler har vært direkte påvirket av restriksjoner. Det meldes om tapte billettinntekter og ofte merutgifter i forbindelse med digital formidling. Tross endringer og utsettelser har likevel gjennomføringsviljen vært høy. Antallet søknader på tilskuddsordningen for litteraturformidling lå på nivå med året før, og de fleste søkerne etterstrebet et tilnærmet vanlig aktivitetsnivå.
I 2021 har de ekstraordinære koronastimuleringsmidler vært viktige og har ført til at flere bøker har kunnet kjøpes inn og at flere prosjekter er støttet.
Gjennomgang av og endringer i ordningene
Arbeidet med å gjennomgå ordningene på litteraturområdet i etterkant av utredningen Logikker i strid (2020) har stått sentralt. De siste årene har budsjettet til innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur blitt utfordret av en sterk økning i antall påmeldinger for voksne. Den skjønnlitterære ordningen deles i en ordning for barn og unge og en for voksne, og begge videreføres som rene automatiske ordninger. I tillegg er det etablert to mindre, selektive ordninger spesielt rettet mot nyetablerte forlag. Gjennom den selektive ordningen kan forlag under etablering få sine bøker vurdert for innkjøp uten samme økonomiske risiko som på den automatiske ordningen. Endringene omfattet også en mulig avkortning i utbetalingene på de automatiske ordningene dersom antall påmeldinger overskrider ordningens budsjettrammer. Grunnet høye påmeldingstall ble maksavkortningen på 15 % benyttet gjennom hele året for den automatiske ordningen for voksne.
I 2021 ble det vedtatt nye retningslinjer for innkjøpsordningen for sakprosa for voksne og for tilskuddsordningene for litteraturprosjekt og litteraturformidling. De nye retningslinjene gjøres gjeldende fra 2022.
Innsatsområder og satsinger
I tillegg til innkjøpsordningene bidrar Kulturfondet til bredde i norsk litteratur og offentlighet gjennom tilskuddsordningene for litteraturprosjekt, litteraturproduksjon og litteraturformidling. I tilskuddsordningen for litteraturprosjekt var det i 2021 en økning i antall forlag som søkte om og fikk tilskudd til oversettelse av litteratur skrevet på samisk til norsk.
Underveisrapportering fra forsøksordningen med distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek (2020 –2022) viser at denne ordningen er tatt svært godt imot. Gjennom forsøksordningen får barn og ungdom tilgang til en stor bredde titler innenfor skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier gjennom sine skolebibliotek. Prosjektet vil gi kunnskap om hva et økt tilfang av nye titler i skolebiblioteket kan bety for unges lesning.
Tendenser i feltet
Gjennom året har det vært diskusjoner i media om kvalitetsvurderinger knyttet til innkjøpsordningene for skjønnlitteratur for voksne. Det har også vært fokus på pressede budsjettrammer for innkjøpsordningene for sakprosa og tegneserier, ordninger som har et økende antall påmeldinger av kvalitativt sterke titler. I juni 2021 aksjonerte tegneseriemiljøet med krav til kulturministeren om økte midler til Kulturrådets tegneseriepott.
Økning i strømmingen av litteratur, samt diskusjonen om fordeling av lydbokkronene, er fortsatt like aktuell. Rådet følger utviklingen tett for å eventuelt tilpasse aktuelle ordninger.