Kunstens egenverdi
Etter Kulturrådets årskonferanse har kunstens funksjon og egenverdi vært debattema flere steder. Kommunikasjonsdirektør Janne Stang Dahl svarer i en kommentar på ballade.no på Knut Olav Åmås' innlegg om temaet i Aftenposten og professor og forskningsleder Øyvind Varkøys kommentar på Ballade.
Takk til Øivind Varkøy for en god og faglig forankret kommentar om kunstens egenverdi i denne betimelige debatten med Knut Olav Åmås. Det stemmer at filosof Einar Øverenget ble invitert som innleder til Kulturrådets årskonferanse på bakgrunn i av hans essay i boken Om unytte og nytte, som Varkøy er redaktør for.
Knut Olav Åmås reflekterer bedre om «unytte» her i Ballade enn det han gjorde i Aftenposten forrige uke. Der reduserer han tematikken på årskonferansen og benytter den som en lite solid knagg i sin tekst om hvorfor vi trenger kunst og kultur. Konferansen karikeres som eksempel på en arena der det brukes tid på å snakke «mye om hvor unyttig kunsten må være og hvor avgjørende kunstens egenverdi er». Åmås mener at en slik holdning gjør kunsten irrelevant, og at man heller bør samtale om funksjon og virkning. I Ballade understreker han at perspektivet han inntok ikke var kunstnerens, men samfunnets – og kunstens og kulturens funksjoner og virkninger i samfunnet. Dette ble også diskutert på konferansen, som han selv ikke var til stede på.
Kulturrådets årskonferanse tematiserte ulike perspektiver på verdiene av kunst og kultur i samfunnet. Kulturarbeider og aktivist Basma El Husseyni delte erfaringer fra sitt arbeid i syriske flyktningeleirer, og skisserte sju funksjoner kunsten kan ha i tider med krig og uro. Et bredt panel debatterte hvilken rolle kunst og kultur spiller i nordområdene, en mangfoldig region påvirket av storpolitikken. Ellers diskuterte kunstnere, akademikere og kulturaktører ulike perspektiver på verdier som berører både nytte, funksjon, tid, kvalitet og innhold. Det ble boret i dybden av kunstens ikke-målbare verdi i et samfunn der kravet til resultatmål råder. Øivind Varkøy utdyper dette godt med relevante refleksjoner om at kunstnerisk produksjon og arbeid stimulerer til kritisk tenkning og om forholdet mellom nytte og egenverdi.
Knut Olav Åmås argumenterer ellers godt i sin kommentar forrige uke for hvorfor vi trenger kunst og kultur. Han fremholder samtalen om kvalitet og innhold som avgjørende, og at konsekvensene av kutt i allerede små kulturbudsjetter vil være større både for borgerne og kulturen enn for de offentlige budsjettene i seg selv. Det er vanskelig å være uenig i dette. Men hvis han faktisk visste hva som ble diskutert på årskonferansen, eller hadde sett opptakene som ligger på nettet, ville ikke forenklingen av konferansetemaet egnet seg som retorisk knep. Eller er motivet å få Kulturrådet til å fremstå som ugjennomtenkte og banale?
Se opptakene fra årskonferansen på Kulturrådet nettsider:http://www.kulturradet.no/arskonferansen-2015/vis/-/arskonferansen-2015-opptak
Janne Stang Dahl
kommunikasjonsdirektør
Kulturrådet
Se Varkøys innlegg og hele debatten her: http://www.ballade.no/sak/kunstens-vanskelige-egenverdi/