Hopp til innhold
Rapport

Museene kulturhistoriske bygningssamlinger

Rapport fra bygningsvernsundersøkelsen i norske museer 2019-2020. Totalt gir rapporten oversikt over tilstandsgraden for 4510 bygninger i museenes kulturhistoriske bygningssamlinger.

$imageText.getData()

I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om museene i 2021 fikk
museene i Det nasjonale museumsnettverket i oppdrag av Kulturdepartementet å
gjennomføre en kartlegging og tilstandsvurdering av de kulturhistoriske bygningene i sine samlinger i 2019. Metodisk skulle arbeidet forankres i Norsk Standard NS-EN 16096:2012 Bevaring av kulturminner – Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk, men i noe forenklet form i forhold til standardens anbefalinger på grunn av omfanget av arbeidet og tidsrammen som var satt for oppdraget. Kulturrådet fikk samtidig i oppdrag å koordinere og bistå museene i dette arbeidet.

På bakgrunn av dette utarbeidet Kulturrådet en oversikt over aktuelle
problemstillinger som kunne inngå i undersøkelsen. Her ble flere museer involvert, blant annet Anno museum, Lillehammer museum og Nordlandsmuseet. Kulturrådet konfererte også med fagmiljøer hos Riksantikvaren i utarbeidelsen av undersøkelsen, og i sammenstillingen av resultatene. Riksantikvarens kartlegging av fredede bygninger og anlegg 2011-2013 ble på mange måter lagt til grunn som en modell for undersøkelsen, da det var en målsetning å kunne sammenligne og sammenholde bygninger bevart i museenes samlinger og bygninger vernet gjennom fredninger utenfor museene, både på nasjonalt og regionalt plan.

Videre ble det utarbeidet et system for innrapportering ved hjelp av Google Forms, samt et alternativt skjema i Excel som museene kunne benytte. En oppstartsamling ble gjennomført på Gardermoen 12. februar i 2019. Her deltok over 90 ansatte fra 45 museer, sammen med representanter fra KulturIT og Kulturdepartementet. Oppstartsamlingen ble i tillegg strømmet for ansatte i museene som ikke hadde anledning til å delta fysisk. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra museene ble undersøkelsen utvidet med ett ekstra spørsmål om tiltaksklasse. Videre utarbeidet Kulturrådet i samarbeid med Lillehammer museum en veileder for vurdering av tilstand.

Gjennom hele 2019 arbeidet museene med kartlegging og tilstandsvurdering av
sine bygninger. Kulturrådet bisto ved spørsmål. De fleste spørsmål dreide seg rundt forvaltningsmessige forhold: For eksempel finnes det bygninger som eies av andre enn museer. Disse eierne utfører alt av restaurering og vedlikehold, mens museet kun er ansvarlig for lett tilsyn og formidling. Er da bygningen å anse som en del av museets samling? Svaret fra Kulturrådet var som oftest at det var opp til museet å definere hvilke bygninger som tilhørte samlingene deres. Andre spørsmål dreide seg om hva som var en «bygning» eller hvordan anslå hvor mange kvadratmeter en bygning utgjorde, skulle f.eks. en låvebru regnes med, og var en radarkuppel en bygning? I tillegg er det all grunn til å tro at det var mange spørsmål som ble avgjort lokalt i museene. Dermed kan man ha kommet i en situasjon der et museum har valgt å rapportere inn en bygning med bestemte opplysninger, mens et annet museum har valgt et annet sett med opplysninger. Dette vil imidlertid være nærmest umulig å unngå i en populasjon på mellom 4 og 5000 enheter fordelt på en rekke organisasjoner med enda flere underavdelinger.

Totalt ble det rapportert inn 4510 bygninger i undersøkelsen. Ved gjennomgang av resultatene oppdaget Kulturrådet at en del bygninger var oppført med opplysninger om byggetidspunkt som var det samme som tidspunkt for museets overtakelse. 

Dette samt andre opplysninger gitt om en del bygninger gjorde at 118 bygninger ble ansett å være demonterte eller bygninger oppført av museene selv. I den følgende sammenstillingen er disse tatt ut slik at denne omfatter de resterende 4392 bygningene som ble rapportert inn. 

Bygninger med tilstandsgrad (TG) 2 og 3 ble definert til å ha restaureringsbehov,
mens TG0 og TG1 ble definert til vedlikeholdsnivå. Ett av spørsmålene i
undersøkelsen gikk på anslått kostnad, eller eventuelt tidsbruk, for utbedring av
skader med TG2 eller TG3 til vedlikeholdsnivå. Dette skulle bare oppgis for bygninger hvor museene hadde gjennomarbeidede og pålitelige kostnadsoverslag, og kunne enten baseres på tilbud fra eksterne entreprenører eller egne kostnadsberegninger. Det var her viktig at samtlige kostnader knyttet til istandsetting ble tatt med, inklusive f.eks. rigg og drift i tilknytning til restaurering. 

Kostnadsanslag ble oppgitt for noe over 1 000 bygninger, hvorav noen bygninger
allerede lå på et vedlikeholdsnivå. Med dette datagrunnlaget som utgangspunkt
har rådgivningsfirmaet HR Prosjekt utarbeidet en modell for beregning av
restaureringskostnader for en større populasjon av kulturhistoriske bygninger.
Modellen er så benyttet for å estimere kostnaden for å restaurere samtlige bygninger med TG2 og TG3 i Det nasjonale museumsnettverket opp på et vedlikeholdsnivå. HR Prosjekt har også sett på vedlikeholdskostnadene knyttet til de kulturhistoriske bygningene i samlingene til museene i Det nasjonale museumsnettverket. 

Vinteren og våren 2020 gjennomførte markedsanalyseselskapet Ipsos en
spørreundersøkelse der museene ble spurt om hvor mange håndverkere de hadde i sin stab, hvor mye vedlikehold som ble gjennomført i et «normalår» og hva museene anslo var behovet for å holde samtlige bygninger på et vedlikeholdsnivå.

I den videre sammenstillingene av resultatene er data fra Riksantikvarens database Askeladden for fredede bygninger tatt med enkelte steder. Dette er hovedsakelig gjort for å sammenligne praksis og status mellom kulturminnevernets fredninger og museene, for eksempel når det gjelder alder, representasjon av funksjoner, bruk av byggematerialer og tilstand på bygninger.

Om publikasjonen

Museene kulturhistoriske bygningssamlinger

Kulturrådet

2020
978-82-8105-151-5
Rapport

Bruker- og bruksundersøkelsen i museene 2020

Den nasjonale bruker- og bruksundersøkelsen i museene gir et innblikk i hvem som besøker museene, deres motivasjon, hvilke tilbud i museene de benytter og det inntrykket de sitter igjen med etter museumsbesøket.

$imageText.getData()

Museene i Norge er svært varierte med tanke på organisering, størrelse og innretning. De spenner fra store kunstmuseer med flere hundre ansatte til små, historiske utstillinger med et fåtall ansatte. Museer kan inneholde én eller flere utstillingsarenaer. Museumsstatistikken viser at norske museer tar vare på til sammen 51 millioner gjenstander og har om lag 11 millioner besøkende årlig.

Ved en rekke museer i det nasjonale museumsnettverket er det gjennomført ulike typer publikumsundersøkelser de senere årene. Flere museer, sammen med andre kulturuinsitusjoner, har også deltatt i eksterne undersøkelser, blant annet i regi av Norsk Publikumsutvikling. Omfanget, utførelsen og tidspunkt for disse undersøkelsene varierer mye, og de gir derfor i liten grad grunnlag for sammenligning mellom museene, for en samlet nasjonal oversikt eller for å se utvikling over tid. Det finnes i dag ingen samlet oversikt over museumsbruk i Norge, hvem brukerne er, bruksmønstre, bakgrunn for bruk og for bruksopplevelsen.

Dette notatet presenterer resultater fra undersøkelsene gjort i museene våren og sommeren 2020 på et aggregert nivå. Grunnet COVID-19 kan tallmaterialet som ble samlet inn denne våren og sommeren ikke representere et normalår i museene.

Om publikasjonen

Bruker- og bruksundersøkelsen i museene 2020

Rambøll på oppdrag fra Kulturrådet

Jon Martin Sjøvold, Julie Hval, Benedikte Bakkeby Øverli
2020
Rapport

Bruker- og bruksundersøkelsen i museene 2019

Den nasjonale bruker- og bruksundersøkelsen i museene gir et innblikk i hvem som besøker museene, deres motivasjon, hvilke tilbud i museene de benytter og det inntrykket de sitter igjen med etter museumsbesøket.

$imageText.getData()

Museene i Norge er svært varierte med tanke på organisering, størrelse og innretning. De spenner fra store kunstmuseer med flere hundre ansatte til små, historiske utstillinger med et fåtall ansatte. Museer kan inneholde én eller flere utstillingsarenaer. Museumsstatistikken viser at norske museer tar vare på til sammen 51 millioner gjenstander og har om lag 11 millioner besøkende årlig.

Ved en rekke museer i det nasjonale museumsnettverket er det gjennomført ulike typer publikumsundersøkelser de senere årene. Flere museer, sammen med andre kulturinstitusjoner, har også deltatt i eksterne undersøkelser, blant annet i regi av Norsk Publikumsutvikling. Omfanget, utførelsen og tidspunkt for disse undersøkelsene varierer mye, og de gir derfor i liten grad grunnlag for sammenligning mellom museene, for en samlet nasjonal oversikt eller for å se utvikling over tid. Det finnes i dag ingen samlet oversikt over museumsbruk i Norge, hvem brukerne er, bruksmønstre, bakgrunn for bruk og for bruksopplevelsen.

Innsikten fra undersøkelsene skal inngå i kunnskapsgrunnlaget for Kulturdepartementets arbeid med ny museumsmelding. Resultatene skal også fungere som et verktøy for utvikling og forbedring for det enkelte museum, derfor får museene også tilgang til egne rapporter med sine resultater. Denne rapporten presenterer resultater fra undersøkelsene gjort i museene høsten 2019 på et aggregert nivå.

Om publikasjonen

Bruker- og bruksundersøkelsen i museene 2019

Rambøll på oppdrag fra Kulturrådet

Jon Martin Sjøvold, Julie Hval, Peder Laumb Stampe, Benedikte Bakkeby Øverli
2020

Webinar: Spectrum 5.0 - lansering på norsk

Kulturrådet inviterer til digitalt lansering av Spectrum 5.0 på norsk 24. november. Arrangementet er en del av Kulturrådets serie med museumswebinarer høsten 2020.

Se opptak av webinaret her.

24. november 2020 kl. 14:00 - 16:00

Legg arrangementet i min kalender

Digitalt møte

Kulturrådet

Strømmes

Kulturrådet er stolte av å kunne presentere den norske utgaven av Spectrum 5.0. I den anledning har vi invitert vi museumsledere, -fagfolk og ikke minst en IT-utvikler for å bidra med sine erfaringer med bruk av Spectrum i ulike sammenhenger.   

Standarder kommer i ulike former. Noen er som meteren, verken mer eller mindre. Andre er veiledende, rundere i kanten og gjelder for hele fagfelt, som Spectrum. Alle standarder skal gjøre det enklere å samarbeide og kommunisere, i bred forstand. Stikkontakter, togskinner og telefonladere er eksempler på ting som må standardiseres for å fungere.   

Spectrum støtter kommunikasjon og infrastruktur i museene, sørger for at et samlingsforvaltningssystem kan brukes ved flere museer, at en museumsorganisasjon kan ha meningsfylte samtaler om det de driver med, eller at fagpersoner kan jobbe i ulike museer uten alt for store vansker, fordi alle er innforståtte med hva museer gjør og hvordan. Brukt på alle nivåer i en organisasjon kan Spectrum knytte strategiske mål til daglig praksis, gi trygghet i ledelsen om at arbeidet utføres på rett måte og trygghet blant fagfolket om at deres virksomhet er godt forankret.   

I webinaret viser vi eksempler fra ulike museer på hvordan Spectrum blir brukt i museene. Kevin Gosling fra Collections Trust presenterer Spectrum 5.0 og vi viser den nye, norske versjonen ser ut. Ledere, fagfolk og IT-utviklere fra ulike museer i Norge vil bidra med sine erfaringer med blant annet bruk av Spectrum til strategisk ledelse, implementering av Spectrum i planarbeidet og bruk av prosedyrene i f.eks fellesmagasin.  

Målet er å vise hvordan Spectrum kan brukes gjennomgående i museet, fra strategisk ledelse til daglig praksis. Vi gir også informasjon om lansering av tre pakker som kan brukes til implementering. Pakkene lanseres av Kulturrådet på nyåret. Pakkene skal reflektere samme tilnærming som vi har i dette webinaret og fokusere på  

  • Spectrum som strategisk redskap for ledelsen  
  • Spectrum som rettesnor og verktøy ved koordinering og planlegging av samlingsforvaltningen  
  • Spectrum som praktisk verktøy, med forslag til arbeidsrutiner i den daglige forvaltningen av samlingene – belyst med eksempler på hvordan man kan bygge inn rutiner i bruk av systemer og veiledninger  

 

Se Facebook-arrangement her.

Program

Spectrum 5.0 v/Kevin Gosling, Collections Trust

Spectrum 5.0 på norsk v/Bård Bie-Larsen, Kulturrådet

Policy og planer – samlingsforvaltning og dokumentasjon i et ledelsesperspektiv v/Sven Inge Sunde, Anno museum

Spectrum, Primus og praksis i museene – systemstøtte for prosesser v/Anders Inderberg, KulturIT

Statistikk

Statistikk for museum 2019

Kulturrådet samlar inn, behandlar og publiserer statistikk frå norske museum. Det er eit nært samarbeid med Statistisk sentralbyrå, og museumsdata går inn i Noregs offisielle statistikk.

$imageText.getData()

Statistikk 2019 for norske museum blei samla inn i februar og mars 2020 og omfattar museum med minst eitt fast årsverk i 2019.
Museumsstatistikken skal gi eit oversyn over norske museum, og syner informasjon om museumsinstitusjonane, besøk og tilgang, formidling og utstillingar, forsking og samarbeid, forvalting av bygningar og samlingar. Talmaterialet femner om i alt 102 museum. Av desse fekk 69 museum driftstilskot frå Kulturdepartementet. Dei 33 andre musea er mellom anna kommunale museum, universitetsmuseum og museum under andre departement.

Talet på museum som rapporterer varierer litt frå år til år. For musea under Kulturdepartementet heng statistikkrapporteringa saman med det årlege søknads- og rapporteringsarbeidet til departementet, og ev. endringar for denne delen av populasjonen skjer i hovudsak når tidlegare sjølvstendige museumseiningar blir slått saman. 

I den andre gruppa museum er nokre av dei små musea litt ustabile med innrapportering slik at dei fell ut innimellom. I rapporteringa for 2019 skapte koronakrisa utfordringar. I det store og heile er det ingen store endringar i populasjonen frå 2018, men nokre museum har ikkje greidd å levera tal med
same grad av detaljar som i fjor. 

Rapporten er konsentrert om fem område. Den første delen omtalar drift, organisasjonsform, økonomi og tilsette. Del to presenterer publikumstal og tilgang til musea. Dei neste delane gir informasjon om tre av kjerneoppgåvene til musea: formidling, forsking og forvalting.

Om publikasjonen

Statistikk for museum 2019

Kulturrådet

2020
978-82-8105-150-8

Webinar: Lansering av Kulturrådets utviklingsprogram for museer 2021 - 2023

Kulturrådet inviterer til digital lansering av Kulturrådet utviklingsprogram for museer 2021-2023 2. desember. Arrangementet er en del av Kulturrådets serie med museumswebinarer høsten 2020.

2. desember 2020 kl. 12:00 - 13:00

Legg arrangementet i min kalender

Digitalt møte

Kulturrådet

Strømmes

Meld deg på

 

Kulturrådet lanserer nye museumsprogram for perioden 2021-2023. Programbasert utlysning av prosjektmidler er et sentralt virkemiddel for Kulturrådets arbeid som statlig utviklingsaktør på museumsfeltet. Kulturrådet forvalter anslagsvis 15 mill. kroner årlig til dette formålet finansiert gjennom spillemidler fra Norsk Tipping AS.

Museumssektoren er endret etter flere års reform og institusjonsbygging, med utvikling av sterkere institusjoner og økt profesjonalitet. Det er imidlertid fortsatt store behov for utvikling og samordning av museumsfaglige oppgaver, og å styrke prioritering, dialog og kritisk refleksjon i museene. Programmene skal bidra til at museene har kompetanse, organisasjon, verktøy og arbeidsmetoder for å nå disse målene.

Museumsprogrammene skal stimulere til museenes utvikling gjennom prioritering, åpenhet, dialog og refleksjon. De skal videre bidra til kompetanseheving, samordning og samarbeid, og utvikling av verktøy og metodikk.

 

Meld deg på

 

Se Facebook-arrangement her.

Webinar: Bærekraftig forvaltning av museenes bygningssamlinger

Kulturrådet inviterer til webinar om bygningsvern i museene 12. november. Arrangementet er en del av Kulturrådets serie med museumswebinarer høsten 2020.

Se opptak fra webinaret her.

12. november 2020 kl. 12:00 - 14:00

Legg arrangementet i min kalender

Digitalt møte

Kulturrådet

Strømmes

Meld deg på

I 2019 kartla og tilstandsvurderte museene i det nasjonale museumsnettverket nærmere 4 400 kulturhistoriske bygninger i sine samlinger. Det viste seg at om lag 2/3 av disse kunne kategoriseres som boliger eller landbruksbygninger. Resterende bygninger fordelte seg på 24 andre kategorier. De fleste bygningene ble opprinnelig oppført på 1800- og i første halvdel av 1900-tallet. Videre har mer enn halvparten av bygningene restaureringsbehov, og kostnadene for å få disse bygningene opp på et vedlikeholdsnivå kan være opp mot 3 milliarder kroner. Det vil dessuten koste om lag 400 millioner kroner årlig for museene å holde bygningene på et vedlikeholdsnivå fremover, og med de klimaendringene vi i dag opplever i Norge kan utfordringene bli enda større i fremtiden.

Er det bærekraftig å restaurere alle bygningene og å prioritere nok midler til vedlikehold, og hvordan kan dette koordineres med kulturminnevernet som står ovenfor mange av de samme utfordringene som museene? Er det rom for å samle inn flere bygninger, og hvilke bygninger skal i så fall samles inn av museene? Bør det prioriteres når det gjelder bygninger som skal restaureres og vedlikeholdes, kan det velges mer ressurssparende metodikker eller må det avhendes for at vi skal klare å ta vare på bygningssamlingene? Dersom det skal avhendes eller prioriteres, hvordan skal dette gjennomføres? Dessuten; kan de løsninger som må vurderes for bygningssamlingene også være løsninger for andre objektkategorier i museenes samlinger?

Disse spørsmålene og flere andre håper vi å få svar på når vi samler representanter for fylkeskommuner, byggnettverket og museer til webinar om bygningsvern i museene 12. november.

Lenke til påmelding kommer.

Se Facebook-arrangement her.

Program

Museenes kulturhistoriske bygningssamlinger. Resultater fra museenes kartlegging og tilstandsvurdering i 2019 v/Inge Sørgård, Kulturrådet

Restaurerings- og vedlikeholdskostnader v/Bjørn Fredrik Kristiansen, HR-prosjekt

Det regionale perspektivet v/Simen Knutssøn, Nordland fylkeskommune

Bygningsforfallet som en ressurs i en sirkulær forvaltning, v/Terje Planke, Nettverk for tradisjonshåndverk og bygningsvern

Prioritering, avhending og museets samfunnsrolle som ivaretaker av bygningsarven v/Arne Julsrud Berg, Mjøsmuseet