Om søknadsrunden
Kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling
Ordningen skal bidra til å styrke produksjon av publikasjoner som presenterer og/eller analyserer aktuelle problemstillinger innen samtidskunst og kunstteori. Det gis støtte til fotobøker, bøker om (kunst)teori, monografier, kunstnerbøker, større utstillingskataloger, bok- eller magasinserier, ulike hybridbøker og fanziner. Manusutviklingsstøtten er en viktig del av ordningen og skal stimulere skribenter til å skrive dyptgående og lengre tekster om samtidskunst.
Tall fra søknadsrunden
Tallet på søknader 32
Søknadssum kr 4 169 000
Tildelinger 17
Tildelingssum kr 1 080 000
Saksbehandlers vurderinger
Kunstnerne publiserer, ikke bare for å presentere og kontekstualisere sitt eget virke, men også for å teoretisere og løfte fram ulike spørsmål innenfor samtidskunsten. Ordningen Kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling ser ut til å svare på behovet i det visuelle feltet. Selv om tallet på søknader gikk noe ned i denne behandlingsrunden, er kvaliteten og bredden i søknadsmaterialet økende. Og om man sammenligner de ulike fagfeltene som støttes av Norsk kulturfond, ser man at de visuelle kunstnerne er svært produktive når det gjelder bokproduksjoner. – Imidlertid utfordrer formatet av disse bøkene eksisterende standarder, både konkret gjennom ulike størrelser samt formmessige variasjoner. Og den mangelfulle infrastrukturen rundt disse utgivelsene er prekær.
Tendenser og trekk i søknadsmaterialet
De siste ti årene har aktiviteten innen produksjon av kunst- og kunstnerbøker økt betraktelig her i Norge. Behovet for å problematisere ulike aspekter i samtidskunsten eller kontekstualisere over eget virke ser ut til å styrkes. Over halvparten av søknadene om foto- og kunstnerbøker kom fra småbokforlag eller var planlagt selvpublisert, 20 til sammen. Kun en søknad kom fra et etablert forlag, Forente forlag AS, tidligere Press. Derimot var (intensjons)-avtale fra større forlag vedlagt søknaden fra enkeltkunstnere, noe som sikrer en bredere distribusjon. Det var også sju mindre institusjoner som ville produsere bøker (Entrée, Bergen kunsthall, Momentum og Galleri F15, Henie Onstad kunstsenter, Tegnerforbundet, Østlandsutstillingen, Transcultural Art Production (TRAP).
Monografiene og større bøker om kunst(teori) peker seg ut også i denne runden; her presenteres og problematiseres lengre kunstnerskap, med ulike innfallsvinkler, gjerne fra flere forfattere. Billedmaterialet, eller dummyen er etter hvert godt utarbeidet og det er bra tanker om lanseringer og formidling. Når et etablert forlag gir ut boka, blir også distribusjon ivaretatt. To bøker gis ut på både norsk og engelsk med to ulike forlag.
Elisa Helland-Hansens monografi står fram som et grundig og gjennomtenkt bokprosjekt som samler et langt kunstnerliv, over femti år. Boken skal lanseres i forbindelse med en separatutstilling på Kunstnerforbundet i Oslo i 2024. Fokus er den bruksrelaterte keramikken, som både Jorunn Veiteberg og Garth Clark (USA) går grundig inn i i sine tekster. Kunstnerens tilknytning til og virke i USA understrekes som og aktivitet i Norden. Kunstneren bidrar selv med tekster, og poesien til danske Sissel Bodin binder det hele sammen. Boka kommer ut på Skald forlag og den engelske utgaven på Arnoldsche Art Publishers (DE).
Per Barclay åpnet nettopp en mye omtalt retrospektiv utstilling ved Henie Onstad kunstsenter i Bærum. En større katalog kalt «Soft Sweet Vortex» ble støttet og det er institusjonen som gir ut boka. Kontur forlag står for prosjektledelse og det er planlagt internasjonal distribusjon av Thames and Hudson i London. Flere utenlandske tekstbidrag setter kunstneren inn i et internasjonalt perspektiv, mens Arve Rød diskuterer oljens mektige trollspeil og tar for seg oljerommene med utgangspunkt i rommet som ble produsert til gamle Deichmanske bibliotek i 2022.
Norges første feministiske tidsskrift «Forloren skilpadde» kom ut i 1837 og ble selvpublisert av Camilla Collett sammen med Emilie Diriks. Nina Schjønsby og IGWTLI (Karmaklubbs publiseringsplattform) står bak nyutgivelsen sammen med Tekstbyrået. Boka rommer analyser, brevvekslingen mellom Collett og Diriks som gjengis i en oversatt og oppdatert versjon, samt en fotofortelling ab Marie Sjøvold. Tematikk er vennskap, kvinnespørsmål og om tiden de levde i. Boka undersøker også uavhengige, feministiske og skeive utgivelser i kunstfeltet i dag, herunder kunstnerbøker, fanziner og utgivelser fra småforlag. Det grundige arbeidet med redaksjonen, korrektur og språklig konsulenthjelp er en viktig del av prosjektet.
«Fukt» magasin for tegning ble støttet tre år fram i tid, der norske og internasjonale tegnekunstnere presenteres. Bjørn Hegardt har holdt på i mange år og han selger som regel ut opplaget (tidligere 2 500). «Fukt # 21 – The Unknown Issue» teller nå 4 500 og tematikken er intuitiv tegning, eventyr, troll og monster. AI blir også satt opp mot tegning og illustrasjon. Magasinet endrer stadig design og kan defineres som en utstilling i bokformat. - Flere kataloger er også støttet, som den til Momentum lokalisert i Moss, Østlands-utstillingen, Tegnebiennalen i Oslo. Det var kun to søknader til fotobøker i denne runden, der «Angle #29» og «Angle #30», en fotopamflett-serie, ble støttet.
Manusutviklingsstøtten er en viktig del av ordningen og skal stimulere skribenter til å skrive dyptgående og lengre tekster om samtidskunst. Det var fire søknader i denne runden og tre ble tildelt støtte. Teksten til en oppsummering av Skeivt kulturår 2022 med særlig vekt på hva som foregikk på de store institusjonene forfattes av Randi Nelly Alma Bakke. Den kommende boka får tittelen «OM//Kamp» og gis ut på Pride forlag. - Hild Borchgrevink fikk støtte til to tekster kalt «Mellom hager» der det langsiktige og kollektive kunstprosjektet Paviljong våtmark ved Østensjøvannet diskuteres. Tematikker her er tverrfaglige praksiser, og bærekraft, natur og miljø. Tekstene skal på sikt inn i en feltbok som er tenkt å bli en del av Våtmarks-biblioteket.
Diskusjoner i utvalget
Faglig utvalg for visuell kunst har i en periode etterlyst søknader fra keramikere. Og det virker som ordningen svarer på dette behovet i keramikk-feltet. - Bøker må være kommet langt i utviklingen mot et ferdig produkt før man søker og utvalget var særlig oppmerksomme på kvalitet og utforming av den visuelle delen i boka. Tildelingsprosenten i denne runden var høyere enn vanlig, 53 %. Imidlertid minsker prosenten når man regner søkt sum og tildelingssum, her blir resultatet 25%.
Kun to større bøker blir utgitt av etablerte norske forlag i denne runden. Kunstnere som opererer mye utenlands, gir gjerne ut den engelske utgaven på anerkjente kunstbokforlag, noe som sikrer en god internasjonal distribusjon. Det blir selvsagt dyrere for kunstneren som står som søker å ha to forlag. - Åtte bøker gis ut på småbokforlag eller blir selvpublisert. Da blir spørsmålet; hviler distribusjon og formidling da på enkeltkunstneren? Og hva kan gjøres for at disse bøkene skal nå ut til flere?
Piloten for formidling og distribusjon for kunst- og kunstnerbøker ble utlyst i juni 2022. Prosjektene skal være avsluttet i løpet av 2023 og et større seminar planlegges i begynnelsen av 2024. Utfallet her vil forhåpentligvis løfte og diskutere behovet for en innkjøpsordning for kunst- og kunstnerbøker. - Det skjer mye i kunstbokfeltet for tiden. 2 september åpnet utstillingen «Kunstnerboken – unik og mangfoldig» på Kristiansand kunsthall. Kuratorgruppen Codex Polaris inviterte også til et større seminar som foregikk dagen før åpningen, som både presenterte det unike ved kunstnerbøkene, problematisering av utfordringer boksjangeren har; som katalogisering, formidling, presentasjon, distribusjon, plass på utstillinger, innkjøp. Samarbeidet kunsthallen har med Kristiansand folkebibliotek er unikt, der også samlokalisering bidrar til å «forene» visuell kunst og litteratur.
Prosess:
-
Søknadsfrist: 2.6.2023 kl. 13:00
-
Vedtak i faglig utvalg for billedkunst og kunsthåndverk: 31.8.2023
Søk i tabellen
Søk i tabellen
| Søker | Prosjekttittel | Fylke | År | Søknadssum | Vedtaksdato | Vedtak | Tilskudd | Boktype |
|---|