En arena for langsom refleksjon
Kulturtidsskriftene har en viktig funksjon i offentligheten, men støtteordningene bør endres, konkluderer forfatterne av en ny bok skrevet på oppdrag fra Kulturrådet.
Høsten 2016 tok Kulturrådet initiativ til en utredning om norske kulturtidsskrift. Målet var å styrke kunnskapen om kulturtidsskriftenes rolle og funksjon i offentligheten, og å kartlegge økonomi og endringstendenser i feltet. Utredningen har blitt utført av Paul Bjerke, Lars J. Halvorsen, Bjarne Riiser Gundersen og Audhild Gregoriusdotter Rotevatn ved Høgskulen i Volda. Nå foreligger boken Kulturtidsskriftene med Bjerke og Halvorsen som redaktører. Fredag 2. mars inviterer Kulturrådet til boklansering og seminar på Litteraturhuset i Oslo for å diskutere kulturtidsskriftenes tilstand.
Kulturtidsskriftene blir utgitt av Fagbokforlaget i samarbeid med Kulturrådet.
En plattform for kritisk refleksjon
Kulturtidsskriftene har lenge vært en viktig del av vår felles ytringskultur. De har fungert som arenaer for opplysning, fordypning og debatt om aktuelle kultur- og samfunnsspørsmål, og de har bidratt til kritikk, analyse og formidling innenfor ulike kunstområder. Gjennom å legge til rette for en stadig pågående samtale om samfunn og politikk, kunst og kultur har de bidratt til utvikling og selvrefleksjon på sine respektive felt.
Digitalisering og bruken av sosiale medier har i de senere årene bidratt til store endringer i medielandskapet og dermed også i den politiske og kulturelle offentligheten. Hvordan påvirkes kulturtidsskriftene av denne utviklingen? Har andre medier overtatt kulturtidskriftenes funksjon, eller spiller kulturtidsskriftene fremdeles en sentral rolle i offentligheten som plattform for kritisk refleksjon? Hva er det som særpreger kulturtidsskriftene, hvorfor trenger vi dem, og hva skal til for at de skal overleve i konkurransen med andre medier?
Dette er noen av spørsmålene Kulturrådet har ønsket kunnskap om, og som den nye boken bidrar til å besvare.
Form, funksjon og formål
Kulturtidsskriftene favner et stort mangfold av ulike periodiske publikasjoner – alt fra kortlivede studenttidsskrift til veletablerte utgivelser med lang historikk, og alt fra spesialiserte kunsttidsskrift til mer allment orienterte publikasjoner som primært belyser politikk og samfunnsspørsmål.
For å analysere og avgrense feltet, har forskergruppen fra Høgskulen i Volda har valgt en pragmatisk definisjon av kulturtidsskriftene. Ifølge Paul Bjerke, som har ledet utredningsarbeidet, karakteriseres kulturtidsskriftene ved at de kombinerer en bestemt form, en bestemt funksjon og et bestemt formål.
– Det lange, reflekterende essayet er for det første en definerende tekstsjanger i kulturtidsskriftene. For det andre er kulturtidsskriftenes funksjon å beskrive tidsånden. Slik får de også en arkivfunksjon: Kulturtidsskriftene kan være en rik kilde til å forstå viktige strømninger i bestemte historiske perioder. Og for det tredje særpreges kulturtidsskriftene ved at de uttrykker en bestemt holdning de står for noe.
Kulturtidsskriftene baserer seg både på intervjuer med sentrale aktører, en spørreundersøkelse blant tidsskriftredaktører, gjennomgang av tidligere studier, innholdsanalyser av artikler i kulturtidsskrift og aviser, og dessuten casestudier av de tre tidsskriftene Samtiden, Kunstkritikk og Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift. På bakgrunn av dette materialet konkluderer forfatterne med at kulturtidsskriftene fremdeles fortjener sin plass i det norske medielandskapet.
– I våre studier finner vi at kulturtidsskriftene fyller en rolle som ikke dekkes av tradisjonelle nyhetsmedier og heller ikke av de diskusjoner som foregår i sosiale medier. Blant annet er tidsskriftene en viktig arena for det vi kaller langsom refleksjon og kritikk. Slik gir de viktige bidrag i det offentlige ordskiftet om politikk, kunst og kultur. Kunsttidsskriftene representerer dessuten en vesentlig infrastruktur for informasjon, debatt og kritikk på kunstfeltene de er innleiret i, og endelig ser vi at kulturtidsskriftene fungerer som en slags planteskole for både kritikere og andre skribenter.
Svak økonomi, digitale endringer
Tidligere utredninger har konkludert med at økonomien i tidsskriftfeltet er svak. Dette er fortsatt situasjonen, viser analysene til Paul Bjerke og Lars J. Halvorsen.
– Mange tidsskrift er avhengig av støtte fra Kulturrådet eller andre for i det hele tatt å overleve, sier Paul Bjerke. Økonomien blir stadig dårligere, men til tross for dette argumenterer redaktørene i spørreundersøkelsen for at kvaliteten på tidsskriftene ikke har blitt svekket. Tidsskriftfeltet er vitalt, og mange av redaksjonene drives av ren idealisme.
Det er ikke bare økonomien som skaper utfordringer for tidsskriftene. Digitaliseringen bidrar på ulike måter til å endre rammene for tidsskriftproduksjonen. Endringstendensene i mediefeltet er riktignok ikke entydige. Mens nyhetsavisene i stadig større grad baserer seg på digital publisering, står papirboken fremdeles sterkt innenfor litteraturen. Studien fra Høgskulen i Volda viser at tidsskriftredaktørene i det store og hele har et avslappet forhold til de nye vilkårene – og til endringene i det omliggende medielandskapet.
– Mange tidsskrift er godt fornøyde med å publisere på papir. Samtidig ser vi at mange av de papirbaserte tidsskriftene også publiserer deler av innholdet sitt digitalt, og vi ser at sosiale medier har fått en stadig viktigere rolle når det gjelder å spre innholdet. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom papirbasert og digital publisering.
Selv om mange tidsskriftredaktører tar utviklingen med fatning, argumenterer Bjerke for at de nye publiseringsteknologiene bidrar til å endre kulturtidsskriftene.
– Vi ser en tendens til at heldigitale tidsskrift nærmer seg avisenes publiseringslogikk. Det vil si at de har høyere publiseringsfrekvens enn tradisjonelle tidsskrift, men også at tekstene er kortere og i større grad preget av nyhetssjangeren.
Bjerke peker på at det knytter seg noen spesielle verdier til papiret som publikasjonsplattform.
– Det later til at publisering på papir gjør det lettere å videreføre de lange, fordypende og velbearbeidede essayene som tradisjonelt har preget tidsskriftene.
Behov for endringer i støtteordningene
Kulturrådet gir ulike former for støtte til kulturtidsskriftene. I tillegg til innkjøpsordningen og produksjonsstøtteordningen, blir det gitt støtte til enkeltpublikasjoner via ulike fagavsetninger i Kulturfondet.
I Kulturtidsskriftene gjøres det rede for hvordan støtten forvaltes og fordeles, og for hvordan støtteordningene påvirker tidsskriftfeltet. Tidsskriftredaktørene er i det store og hele tilfredse med Kulturrådets forvaltning. Ikke desto mindre er det behov for en opprydding i og en revidering av de ulike støtteordningene, mener forskergruppen som Paul Bjerke har ledet.
– I dag kan kulturtidsskriftene få støtte gjennom en rekke forskjellige ordninger. Det er også slik at de største tilskuddene i dag ikke blir gitt gjennom den direkte tidsskriftstøtten, men gjennom ulike fagavsetninger. Her er det behov for en opprydding. Vi foreslår å styrke støtten for et sjikt av etablerte tidsskrift gjennom en slags eliteordning som skal gjelde for de viktigste publikasjonene, men samtidig bør det etableres en breddeordning som blant annet gjør det enkelt å starte opp nye tidsskrift.
Viktig kunnskap
Arne Vestbø er leder i Seksjon for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål i Kulturrådet, og har ansvar for forvaltningen av tidsskriftstøtten. Han mener at boken som nå lanseres, gir et solid kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle tidsskriftordningene.
– Det er ikke overraskende at et av hovedfunnene i utredningen er at mange tidsskrift må ha betydelig mer i offentlig støtte for å opprettholde den kvaliteten som de mot alle odds faktisk klarer å tilby. Dette vil Kulturrådet ta med seg i sine budsjettinnspill til Kulturdepartementet.
Samtidig håper Vestbø at de videre samtalene vil handle om mer enn penger.
– Med denne utredningen også fått et godt utgangspunkt for å diskutere hvilken plass vi ønsker at reflekterte, velskrevne og kritiske tekster skal ha i offentligheten. I tidsskriftenes ånd skal vi nå skynde oss langsomt og forsøke å videreutvikle ordninger som gjør at norske tidsskrift er bedre rustet i den sterke konkurransen med andre medier og underholdningstilbud.