Seks nye forskningsprosjekter om kunst og digitalisering i koronaens tid
Hvordan påvirker koronakrisen digital produksjon, formidling og bruk av kunst og kultur? Seks artikkelprosjekter har fått tilskudd gjennom forskningssatsingen «Digital kultur, estetiske praksiser».
De omfattende smitteverntiltakene i forbindelse med koronapandemien våren 2020, har skapt alvorlige utfordringer for kunst- og kulturlivet. Samtidig har situasjonen stimulert til en fornyet utforskning av digitale produksjonsmåter og formidlingsformer, og til økt digitalt kulturbruk.
Denne situasjonen ønsker Kulturrådet få mer kunnskap om. I begynnelsen av april ble det derfor lyst ut midler til forskningsartikler innenfor rammene av forskningssatsingen «Digital kultur, estetiske praksiser». Til sammen kom det inn 30 søknader til søknadsfristen.
– Den svært spesielle situasjonen avtegner seg også i søknadene, sier Jorunn Veiteberg som er rådsmedlem og leder av Kulturrådets FoU-utvalg. Det er tydeligvis stor interesse – og et stort behov – for å forstå de endringsprosessene som er igangsatt. Vi fikk en rekke gode søknader som løfter viktige spørsmål i alle deler av kunst- og kulturlivet.
Seks av søknadene har nå fått innvilget tilskudd fra Kulturrådet.
Koronakonsertene
Allerede kort tid etter at alle fysiske arenaer og møteplasser ble stengt i mars 2020, kunne man se en sterk vekst i digital formidling i hele bredden av kunst- og kulturlivet. Noe av det første som gjorde seg gjeldende, var direktestrømmede konserter på plattformer som Brakkesyke 2020 og Koronarulling. Fenomenet står sentralt i prosjektet til Hendrik Storstein Spilker ved NTNU og Yngvar Kjus ved UiO.
– Prosjektet vårt skal undersøke artistenes erfaringer med denne typen konserter, forteller Spilker. Samtidig setter vi dagens situasjon inn i et større perspektiv. Det handler om å forstå praksis- og strukturendringer i musikklivet over tid, men også om hvilke langtidsvirkninger koronakonsertene kan tenkes å få.
Elisabeth Nesheim, som nylig leverte sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen, skal se på et litt annet aspekt ved disse konsertene. Hennes prosjekt handler om å forstå kroppslig tilstedeværelse når utøver og publikum er separert.
– Direktestrømming bidrar til å skape et slags «blandingsrom» som reduserer avstanden mellom mennesker, men disse blandingsrommene klarer allikevel ikke å formidle alle aspekter ved kroppslig tilstedeværelse, poengterer Nesheim.
En digital scenekunst
Scenekunsten er et av de kunstområdene hvor forbudet mot å samles har skapt størst utfordringer. Det fysiske møtet i scenerommet er for mange et helt grunnleggende element i scenekunsten. Hvordan kan dette formidles digitalt?
To av prosjektene som har fått tilskudd fra forskningssatsingen, skal utforske denne problematikken. Elena Pérez og Ellen Foyn Bruun ved NTNU skal utforske nye former for digitalbasert scenekunst som oppstår i forbindelse med krononapandemien. Blant annet vil prosjektet se på hvordan disse nye praksisformene utfordrer tanken om at scenekunst er det som skje her og nå, i samspillet mellom skuespillere og tilskuere.
Tore Vagn Lid, teaterregissør og regiprofessor ved KHiO, skal på sin side undersøke hvordan digitaliseringen «utenfor» kunstrommet bidrar til å endre selve betingelsene for scenekunstens grunnleggende kommunikasjonsformer.
– Slik jeg ser det, har scenekunsten i for liten grad tatt inn over seg konsekvensene av en livsverden hvor det digitale har tapt sin teknologiske fascinasjonskraft og i større grad blitt en del av mellommenneskelig erfaring og kommunikasjon. Koronasituasjonen bidrar til å synligjøre dette på en ny måte.
Deling og digital transformasjon
Også det visuelle kunstfeltet har blitt nødt til å tenke nytt i situasjonen som har oppstått. Susanne Østby Sæther og Caroline Ugelstad, som begge er ansatt ved Henie Onstad Kunstsenter, skal studere nye former for digital formidling og distribusjon av visuell kunst via sosiale medier. Det spør blant annet hvilke plattformer som brukes, og hva bruken av disse plattformene gjør med kunstdiskursen. Eksemplene som prosjektet skal undersøke, er hentet fra både norske og internasjonale museer og gallerier, blant dem Fotogalleriet og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Ingrid M. Tolstad og Aina Landsverk Hagen fra ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI (OsloMet) er inne på noe av den samme tematikken. I sitt prosjekt skal de undersøke ulike tilnærminger til digital transformasjon i norske kunst- og kulturinstitusjoner.
– Våre forskingsspørsmål knytter seg til hvorfor noen kunst- og kulturinstitusjoner har fått opp nyskapende og eksperimenterende digitale praksiser på knappe tre uker, mens andre har permittert sine ansatte og satt formidlingsknappen på pause.
Ingrid M. Tolstad er allerede involvert i et annet prosjekt tilknyttet forskningssatsingen. Les mer om dette her.
Forskningsresultater i 2021
Prosjektene skal resultere i forskningsartikler som vil bli publisert i en antologi sammen med artikler fra alle de ni andre forskningsprosjektene som fikk tilskudd fra «Digital kultur, estetiske praksiser» våren 2019.
«Digital kultur, estetiske praksiser» er finansiert med midler fra Kulturdepartementet og Norsk kulturfond.